Å håndtere følelsen av ufullstendighet

Hvordan ufullstendighet kan definere deg

Jeg la merke til en tom følelse i tenårene mine. Jeg kunne ikke identifisere det, så jeg prøvde å ignorere det. På jobben eller i skolen, og selv i sosiale omgivelser, følte jeg en tomhet i meg. Noen ganger var det sentralisert i magen min. På andre tidspunkter syntes følelsen å ta over hele kroppen min. Selv bena mine føltes hule.

Manglende forståelse var en del av problemet ved å håndtere disse erfaringene. Hvorfor følte jeg det på denne måten? Hva forårsaket det? Var det noe jeg manglet? Noe jeg ikke gjorde? Å håndtere følelsen av ufullstendighet var ikke lett.

Jeg prøvde å meditere, brukte utallige timer på introspeksjon, men ingen svar kom til meg. Ingenting virket fornuftig nok til å ta hensyn til. Jeg lurte noen ganger på om jeg var merkelig, annerledes eller på en eller annen måte defekt.

Jeg vendte meg til alkohol og narkotika i midten av tenårene mine. Og plutselig begynne å dumme meg ut eller rømme fra mine følelser av tomhet og ufullkommenhet var ikke et resultat av lykke. Jeg valgte bevisst å endre min oppfatning av virkeligheten gjennom sprit og marihuana som et forsvar mot de følelsene jeg var usikker på. Noen dager ville jeg ikke engang krype ut av sengen. Andre dager måtte jeg tvinge meg til å dusje eller gå på jobb.

Virkningene på livet ditt

Ingen fase i livet mitt gikk uberørt av min ufullkommenhet. Det endret mitt humør, som påvirket mitt forhold til familie og venner, kolleger, selv potensielle kjærester. Mitt skolearbeid led, og til slutt droppet jeg ut av videregående. Dette var min måte å håndtere følelsen av ufullstendighet på.

Jeg vandret gjennom livet overbevist om at jeg på en eller annen måte var ødelagt, ikke funksjonell, ikke engang helt menneskelig. Å leve på denne måten, og tenke på denne måten vil ødelegge livet ditt. Det ødela nesten mitt. På et tidspunkt drakk jeg tre store flasker vodka på en uke. Jeg drakk meg til bevisstløshet.

Jeg betrakter meg selv som en forfatter, og håper å publisere romaner etterhvert. Noe om visuell kunst - spesielt moderne kunst og maleri - har alltid fascinert meg. Mye av mitt skriftlige arbeid inneholdt visuelle elementer fra malerier. Jeg har til og med oppfunnet og beskrevet malerier i sammenheng med historiene mine.

Da livet mitt gikk brått nedover, falmet min lidenskap for skriving. Men hva kunne jeg gjøre for å forbedre livet mitt? Psykiatere anbefalte meg medisinering og lot meg føle meg som mindreverdig. Og det gjorde at jeg følte meg hjernedød. Men det fylte ikke den tomheten i meg. Hverken medisiner eller terapi tok bort den følelsen av ufullkommenhet.

Deretter foreslo en venn å besøke en klarsynt som kunne spå meg i tarotkort. I utgangspunktet mislikte jeg forslaget. Hvis ingen andre metoder hadde funket, hvorfor skulle så en klarsynt klare det? Etter noen kvelder med overtaling, bestemte jeg meg for å besøke en. Og tro det eller ei, det forandret livet mitt.

Jeg hadde skrevet historier og romaner siden jeg var barn. Min klarsynte fokuserte på dette aspektet av livet mitt, den kreative siden, og visste at noe var galt. Hun fortalte meg at lidenskapene mine var feilplassert. Kreativiteten i meg var visuell, ikke nedskrevet. Jeg følte meg ikke hel fordi hun sa at jeg var ufullstendig.

Jeg visste at hun hadde rett. Det var faktisk en åpenbaring. Jeg kjøpte maling og lerret senere den dagen, og livet mitt har aldri vært bedre. Jeg er ikke lenger bekymret for sprit eller narkotika, og det føles det som om jeg nå lever et mer fullstendig liv.

Å håndtere følelsen av ufullstendighet for meg dreide seg om å finne det som vill fylle denne følelsen av tomhet. Hvis du sliter med å fylle et tomrom inne i deg, hvis du prøver å forstå en følelse av ufullkommenhet, fortvil ikke, du er ikke alene, og du vil finne det som gjør deg fullstendig hvis du ikke gir opp men fortsetter å søke.