Esterella - Den flamske nattergalen

Den 7. mai 1919 ble Esther Lambrechts (senere Esterella - den flamske Nattergalen) født i Antwerpen. Hun begynte tidlig å synge, og hadde en bemerkelsesverdig stor stemme allerede fra ung alder. I ungdommen ble hun ofte bedt om å synge på fester, og på den måten ble hun oppdaget av en kjent dirigent ved navn Jacques Kluger. Han ba henne om å synge i orkesteret hans, men hun avslo fordi hun ikke hadde fått tillatelse fra foreldrene sine. Men Esterella var glad i å synge, og det lå i kortene at hun ville bli berømt før eller siden.

Da hun begynte å delta i lokale sangkonkurranser i Antwerpen i 1940 tok det ikke lang tid før hun ble fanget opp av sin fremtidige ektemann og manager Charly Schleimovitz. Med hans veiledning ble hun en svært dyktig og profesjonell musiker, og stemmen hennes, som spente over tre og en halv oktav ble svært populær blant publikum.

Under andre verdenskrig ble Esterella tvunget til å opptre i Tyskland, der de kalte henne "Die Kanone" - kanonen. Det var harde år, men de lærte henne mye av det hun trengte senere i karrieren. Hun ble nemlig den første flamske artisten som ble internasjonelt anerkjent, og fra sent førtitall tilbrakte hun mange måneder hvert år på turne i utlandet. Estrella - den flamske nattergalen.

Hun sang på flere språk, og gjorde det til en vane å alltid synge én sang på det lokale språket i hvert land der hun opptrådte. Da hun fikk platekontrakt med Philips Records i 1953 ble hun rådet til kun å synge på sitt eget språk. Sangen "Oh lieve Vrouwetoren" fra hennes første album ble en kjempesuksess. Frem til 1959 fortsatte hun å produsere hits, men så skjedde det noe som fikk henne til å revurdere karrieren.

Da ektemannen ble alvorlig syk bestemte hun seg for å trappe ned på opptredenene for å kunne tilbringe mer tid sammen med ham. I 1962 døde han, og Estrella - den flamske nattergalen stilnet. Hun innstilte seg på et vanlig liv, tok en jobb som sekretær, og giftet seg igjen åtte år senere. Det kunne vært slutten på historien om Esterella. Men iblant vil stjernene det annerledes, og slik ble det i dette tilfellet. Ektemann nummer to døde i 1980, og da Esther selv pensjonerte seg i 1982 følte hun behov for noe å fylle livet med igjen. Hun takket overraskende ja til å opptre på et hollandsk tv-program der hun sang en Sinatra-sang.

Responsen hun fikk var så god at hun like gjerne bestemte seg for å gjenopplive karrieren. Hun ble igjen svært populær blant allmenheten, og ga ut flere album. Hennes siste album kom ut i 1988, men hun fortsatte å opptre i mange år etter det. I 2001 mottok hun en hederspris for "et liv fylt av musikk", og hun fikk naturligvis innpass i den flamske Hall of Fame.

Det ble flere tv-opptredener og presentasjonsoppdrag helt frem til 2008 da hun på grunn av høy alder og helseproblemer var nødt til å flytte til et pleiehjem. Her døde hun i 2011. Gjennom sitt nittito år lange liv kom Esterella til å bety noe for mange av sine landsmenn, og også langt utover Flanderns grenser. Hun var det hun var forutbestemt å være - en strålende stjerne på Flanderns himmel.