Jeg er synsk

Jeg er synsk, no big deal. Det er det jeg er, og har vel egentlig alltid vært det. Flere i mors slekt har hatt overnaturlige evner, både min bestemor og oldemor hjalp andre. Spesielt når de var budeier på setra. Var ei ku eller ei geit borte, så bestemor hvor den var, og det stemte nesten alltid. De gangene det ikke stemte så hun spor der hun sa den var, den hadde vært der i lang tid. På samme måten hjalp hun budeiene på de andre setrene rundt åsen.

Når jeg forteller til andre at jeg er synsk, smiler de og sier at alt det der skyldtes erfaring, men jeg er sikker. I dag kan jeg jeg selv bruke disse kreftene. En ting er forskjellig da: selv om jeg er synsk har jeg ikke møtt de underjordiske, huldrefolket, bestemor møtte dem flere ganger.

Den første i min slekt som hadde slike evner var Ragnhild. Det var langt tilbake i tiden, på 1600-tallet. Hun ble dømt som heks, men ble senere benådet av kongen fordi prestene hadde lurt dem og kommet med falske vitnemål, og det ble bevist.

Heldigvis, for hadde hun ikke blitt frikjent hadde ikke jeg eksistert. Hun kunne helbrede syke, sikkert derfor mange var misunnelig på henne. Hun kunne også kaste sykdommer på folk. Kanskje hun visste mye om urter og slikt en finner i naturen.

I barndommen tidde jeg stille med at jeg er synsk, jeg var redd for å bli ertet. Venninnene mine lurte nok på hvordan jeg visste det jeg gjorde, for eksempel når en av dem hadde fått ny kjæreste eller noe slikt. Da svarte jeg som regel noe sånt som at det stod jo skrevet over hele ansiktet deres, og så rødma de og sa som regel at jeg hadde rett.

I dag legger jeg ikke skjul på at jeg er synsk, hvis noen trenger min hjelp. Ofte kommer ting til meg i form av drømmer. Jeg har blitt god på å huske de viktige drømmene. Noen ganger kommer folk til meg og spør om konkrete ting, gjerne råd og tips til hvordan de skal håndtere en sak. Svarene kommer til meg gjennom drømmer, eller at de selv drømmer ting de kommer til meg for å drøfte, vel andre kaller det vel drømmetyding, men jeg kaller det drøfting, for jeg må jo vite litt mer om bakgrunn og slikt.

Selv så får jeg noen ganger forvarsler om ting som kommer til å skje. Selvsagt vil jeg ikke påstå at disse skjer i virkeligheten, får jeg en drøm om at noe ubehagelig kommer til å skje om jeg gjør det ene eller andre, prøver jeg jo å unngå å komme i den situasjonen, det er jo naturlig. Jeg vil jo ikke utfordre skjebnen heller, jeg er synsk, ikke dum.

Jeg skulle ønske jeg kunne helbrede syke, slik andre kan. Legge hånden på dem for så å fortelle dem hva de feiler og hvordan de skal bli friske igjen. Den evnen har jeg ikke, jeg blir bare kvalm og kan si at det er noe som feiler dem, men det vet de som regel selv. Det er jo ikke mye hjelp.