Egyptiske mysterieskoler og skjult visdom

Under tempelhvelvene skulle prester ha innviet utvalgte elever i skjult visdom. Slik lyder påstanden om egyptiske mysterieskoler. Tanken har inspirert esoteriske kretser i flere hundre år. Greske forfattere skrev beundrende om egyptiske prester og deres kunnskap. Hermes Trismegistos ble en symbolsk lærer for slik visdom. Historikere finner derimot ingen bevis for hemmelige skoler med gradvis innvielse i faraoenes tid. Templene hadde likevel livets hus, der prester skrev og lærte bort. Den romerske Isis-kulten hadde ekte innvielser, men fra en langt senere tid. På 1800-tallet vokste fascinasjonen for Egypt og ga opphav til nye ordener. Mange av dem knyttet seg til denne tradisjonen. Forskerne regner den som en nyskapt, men fascinerende arv.

Hva skolene skal ha vært

Esoterisme har alltid hentet mye av sin symbolikk fra Egypt. Her finnes en tanke om at gamle prester drev hemmelige skoler. Elevene skulle gå gjennom prøvelser og lære om sjelen, døden og livets lover. De som bestod, fikk del i en kunnskap som ble holdt skjult for andre. Ofte nevnes pyramidene eller store templer som stedene der innvielsene skjedde. Fortellingene har gitt oss sterke bilder av mørke ganger og lysende kamre. Mange forbinder dem også med prøver i ild, vann, luft og jord. Etter prøvene skulle eleven gjenfødes som et nytt og opplyst menneske. Dette bildet har gjort stor inntrykk på kunstnere og forfattere. Historikerne spør derimot hvor mye av dette som kan dokumenteres. Hvor tanken kommer fra, er en historie for seg.

Visdom fra Nilen

Bøker om esoterisme gjentar ofte at store tenkere reiste til Egypt for å lære. Pythagoras og Platon sies å ha studert hos egyptiske prester. Læremesteren skulle være selveste Thoth, kunnskapens gud. Elevene lærte ifølge fortellingene om stjerner, tall, medisin og sjelens reise. Mange mener at den store pyramiden var et sted for slike innvielser. Tanken om egyptiske mysterieskoler lever sterkt i populær tro. Den fremstår som nesten selvsagt for mange som har lest om emnet. Historiene er fargerike, og de gir en glød til et emne fullt av gåter. Noen forteller til og med om skjulte kamre som venter på å bli funnet. Slike påstander får stadig ny oppmerksomhet. Hvor grunnlaget for dem finnes, er verdt å undersøke.

Grekernes beundring

Herodot, en gresk forfatter fra 400-tallet før Kristus, skrev om egyptiske prester og deres skikker. Han beundret deres kunnskap og tro. Senere skrev Plutark om gudene Isis og Osiris. I sen oldtid hevdet Jamblikos at egyptiske prester hadde dype hemmeligheter. Grekerne så Egypt som en kilde til eldgammel visdom. Landet var for dem som et bibliotek av gammel kunnskap. Mange av disse tekstene er nok mer idealisering enn nøyaktig beskrivelse. Forfatterne var ofte besøkende, og de forsto sjelden alt de så. Likevel formet de bildet vi har arvet. Fra disse kildene vokste nye bilder frem gjennom århundrer. Også romerne var fascinert av alt som kom fra Nilen og dens prester. Navnet som oftest dukker opp i slike fortellinger, er Hermes.

Hermes og Thoth

Navnet Hermes Trismegistos betyr den tre ganger største Hermes. Han ble til da grekerne slo sammen sin gud Hermes med egyptiske Thoth. Under hans navn ble det skrevet hermetiske tekster i Aleksandria, trolig mellom 100 og 300 etter Kristus. De handler om gud, sjelen og kosmos. I renessansen trodde man at tekstene var eldgamle og egyptiske. Den lærde Ficino oversatte dem i 1463 og gjorde dem kjent. I 1614 viste en annen lærd at de var skrevet i sen oldtid. Likevel ble Hermes en kjær skikkelse i esoterikken. Mange regner ham fortsatt som en vis lærer og som symbol på alt skjult. Tekstene ble lest både av kirkefolk, leger og kunstnere. Mye av vestlig mystikk bygger på hans tanker om at alt henger sammen. Hva forskerne finner i egyptiske kilder, er mer nøkternt.

Livets hus i templene

Forskerne har studert templene og tekstene fra oldtidens Egypt nøye. De fant såkalte livets hus, kalt per ankh, knyttet til templene. Der kopierte prester tekster, lærte opp skriftlærde og bevarte kunnskap. Inne i helligdommene fikk bare prester adgang. Slik fantes det både skolering og hemmelighold. Derimot finnes det ingen kilder som viser et system med trinnvise innvielser. Egyptiske mysterieskoler slik de beskrives i dag, er altså ikke dokumentert. Den romerske Isis-kulten hadde derimot ekte innvielser, men fra en langt senere tid. Det er den som gir tankene om innvielse sitt grunnlag. En roman fra 100-tallet beskriver en slik innvielse i levende bilder. Hvordan bildet likevel ble så sterkt, handler om nyere tid.

Gjenoppdagelsen

Napoleons tokt til Egypt i 1798 vekket en bølge av interesse for landet. Da hieroglyfene ble tolket i 1822, fikk Europa et nytt vindu inn i fortiden. Grunnleggere av hemmelige selskaper hentet symboler og ritualer fra Egypt. Helena Blavatsky skrev «Isis Unveiled» i 1877, og flere esoteriske grupper fulgte etter. Ordener som Golden Dawn og rosenkorsorganisasjoner knyttet seg til egyptisk tradisjon. Mange av dem hevdet å føre egyptisk visdom videre. Forskere ser dette som en nyskapt tradisjon, men den lever sterkt. Egyptiske symboler dukker i dag opp i bøker, filmer og smykker. Mange finner glede og inspirasjon i dem. Museer fylles av besøkende som vil se mumier og gullmasker. Slik har fortiden fått en ny rolle i nåtiden.

Lær av legenden

Uansett hva man tror, er fortellingen om egyptiske mysterieskoler fascinerende. Den viser menneskers trang til å tro at gammel visdom er skjult. Skill gjerne mellom legende og historie, men la symbolene inspirere. Vær kritisk til grupper som krever penger for hemmelig kunnskap. Er du opptatt av sjel og mening, finnes det støtte å få. En lydhør og vennlig prat med en synsk på telefon kan gi nye perspektiver. Mange liker å utforske gamle spørsmål om livet sammen med et medium. Behold likevel alltid din egen sunne fornuft. La ingen presse deg til noe du ikke vil. Stol heller på det som gir deg ro og klarhet. Ta deg god tid, og la nysgjerrigheten være din guide. Slik kan en gammel drøm om skjult visdom minne oss om å lete med åpne øyne.