Minkrystallkule

Minkrystallkule sier at denne artikkelen skal handle om, ja nettopp, krystallkuler. De er vakre å se på, og mange bruker dem som pynt i sitt hjem, og du har helt sikkert sett dem i forbindelse med filmer, malerier og andre steder i populærkulturen. Men krystallkuler er ikke bare estetisk vakre og fascinerende å se på. De er nemlig også en av mange instrumenter som blir brukt som hjelpemiddel i forbindelse med klarsynthet. Denne bruken av objekter som er gjennomsiktige, eller på ulike vis har reflekterende overflater, ble utviklet i eldgamle sivilisasjoner og har vært mye brukt siden over hele verden.

Transe

Kulene har vært benyttet på mange måter, og en av disse metodene er å fremkalle en transelignende tilstand ved å stirre på en krystallkule. Dette er også kjent som «crystall gazing» eller «crystallomancy». Selv om verktøyene som ble benyttet for å komme i denne transen kunne være en krystallstein eller et konvekst speil (speil som buer utover), så var det mest brukte objektet likevel en kule, som minkrystallkule. Disse kulene ble vanligvis skjært ut av naturlig krystallinsk stein som kvarts, ametyst, kalsitt eller glass. Selve størrelsen på kulene kunne variere blant de som drev med denne kunsten.

Langt tilbake i tid

Mens noen benyttet seg av en liten kule som de hadde liggende i håndflaten sin, foretrakk andre å benytte seg av langt større kuler som sto på sitt eget stativ, eller på en slags pidestall. Inne på Historiemuseet i Washington, D.C. kan man se på den største feilfrie kvartskulen som er kjent til nå. Den er over 327 cm i diameter og veier nesten 48,5 kilo. Såkalt «Crystal gazing», vet vi ble brukt av mange ulike kulturer helt tilbake til 3000 år f.Kr. Både Babelonierne, Egypterne, Grekerne, Incaene, de Australske Aborginerne og mange fler benyttet seg av speiloverflater, vannoverflater og krystallkuler for å kommunisere med og motta svar fra gudene.

Litterære bevis

De Keltiske druidene så vel som de Skotske høylanderne benyttet seg av disse kulene for å forutsi fjerne eller fremtidige hendelser, for å gi karakteranalyser, for å spå eller for å hjelpe til med å ta valg om de situasjoner og problemer som de måtte ha. Det finnes også mye litteratur som er knyttet til krystallkuler. Et gresk episk dikt fortalte om en magisk steinkule, laget av tung svart stein eller metall, som ble brukt til å forutsi Trojas undergang. Den arabiske forfatteren, Haly Abou Gefar, fortalte om en gyllen ball som ble brukt til magi. Dr. John Dee, en vitenskapsmann som var dronning Elisabeth I sin konsulent, brukte ofte krystall- og krystallkuler for å tilegne seg kunnskap.

Djevel eller demon?

Ulike typer krystallkuler ble også brukt av seere, klarsynte og andre medlemmer av det okkulte i Europas middelalderalder. Men det var også i denne perioden frem til 1500-tallet at det offentlige bildet av «crystall gazing» endret seg, og allmennheten begynte å frykte det som et onde. Det spredte seg ideer om at det som ble sett i krystallkulen kom fra en ond ånd. Denne onde ånden gav den klarsynte informasjonen han søkte ved å sende tegn eller ord. Den klarsynte var altså i samarbeid med en slags djevel eller demon. Kirken var klar på sitt synspunkt at de som praktiserte slike aktiviteter ikke var velkommen i kirken.

Økt popularitet

Men som så mye annet endret også dette seg igjen. Frykten stilnet, sakte men sikkert, og nysgjerrigheten dukket opp igjen. Nå ble krystallkuler vanlige rekvisitter for spådom, hypnose og profetiavlesninger. En av de mest populære i begynnelsen av 1900-tallet var Alexander the Crystal Seer (hans egentlige navn var Claude Alexander Conlin). Han spesialiserte seg på klarsynte lesninger og krystallkulen var alltid med. Så krystallkulen har en lang og spesiell historie, som mange ikke kjenner til. Og synet på krystallkuler, som det meste, er stadig i endring. Men at de er interessant, det er ikke å nekte for.