Spådamer

Fra jeg var liten har jeg kunnet se ting som andre ikke la merke til. Hendelser kunne komme til meg uten at jeg forbandt det med noe unaturlig eller merkelig. Jeg tenkte aldri på meg selv som en spådame, for spådamer var langt fra mitt sinn. Mine foreldre begynte etter hvert også å forstå dette. Var familien ute på kjøretur, kunne jeg fra baksetet plutselig si ting som «vær forsiktig med steinen som ligger rundt svingen». Da min far kjørte rundt neste sving og oppdaget at noe faktisk hadde rast ned fra fjellsiden, snudde begge foreldrene mine seg og så på meg med åpen munn. Heldigvis var både mor og far svært åpne og aksepterte meg slik jeg var, så jeg følte aldri behov for å skjule eller sensurere meg selv.

Slå av eller på?

Som sykepleierstudent fikk vi beskjed om å ikke komme for nær pasientene følelsesmessig, og jeg lærte meg derfor å slå av følelsene litt. Jeg ønsket å være god i jobben min og gjøre alt på riktig måte. Når noen kommer inn, spesielt på akutten, er de ofte redde, skadet og fulle av uro. De er sårbare, og med tiden lærer man å merke når noe endrer seg i energien deres. Som voksen måtte jeg ta et valg: skulle jeg lukke meg eller omfavne denne evnen og bruke den aktivt? Som så mange andre spådamer, valgte jeg å ta imot evnene mine. Da måtte jeg lære å skrelle bort de lagene jeg hadde brukt år på å bygge opp, slik at jeg kunne åpen om å være spådame.

Meditasjon og bønn

Jeg har virkelig nytt hvert øyeblikk av denne magiske reisen min. Alle lesere arbeider på ulike måter, men jeg liker å forklare folk hvordan jeg jobber når de kontakter meg. Før en lesning mediterer jeg en stund, enten vi møtes fysisk eller snakker over telefon. Jeg ber bønner og ber om å kunne motta den informasjonen som er ment for klienten. Jeg ber også om å kunne høre budskapene klart og tydelig, og å hjelpe meg å være i stand til å formidle dem på en forståelig måte for den som skal motta dem. Mange mennesker er likevel redde for å motta lesninger, av frykt for å høre noe som kan være ubehagelig.

Våre guider

De er kanskje redd for at de skal få høre fæle ting eller noe om hvordan de kommer til å dø. Jeg tror at vi har guider som hjelper oss. Disse guidene kan være mennesker som vi har tilbragt tid sammen med her i den fysiske verden eller det kan være mennesker vi har kjent når vi var i åndeverdenen. Noen mennesker refererer til dem som sine skytsengler fordi de er mer komfortable med det. Guidene sørger for at vi bare mottar den informasjonen som vi er klare for å ta imot. Mange klienter har historier om ulike lesere som har fortalt dem om ting som gav dem frykt. Men jeg selv leser ikke budskap på den måten.

Mitt budskap til deg

Jeg mener at som spådamer så har vi et visst ansvar for å beskytte klienten. Informasjonen vi gir til dem, trenger å bli levert på en sensitiv og taktfull måte. Ikke som på film når man kan se et medium gi skremmende informasjon. Som ellers i samfunnet, skal man prøve å unngå å såre hverandre. Og mitt budskap er dette: hvis man har en klarsynt som man vet er troverdig og ærlig, så skal man ikke være redd for å ta kontakt. For en lesning kan hjelpe en å vokse på så mange måter, i tillegg til den informasjonen vi kan motta fra våre guider. Og våre guider vet hva vi gjør her og de vil tilby sin oppmuntring når de kan, eller kanskje tilby en løsning eller retning til de spørsmål som vi har.

«Good-vibe-tribe»

Det er mange som ikke er klar over at gjennom hele livet vårt kan vi be våre guider om hjelp. Jeg kaller de vår «good-vibe-tribe», selv om mange ikke engang vet at de er her, så er de her for oss både emosjonelt og spirituelt. Da jeg ønsket å utvikle mine evner videre, så ba jeg mine guider om å hjelpe meg motta informasjon på flere måter. Jeg gikk fra å kun ha bilder i hodet mitt, til å begynne å motta fysiske følelser i kroppen som ikke var til å ta feil av. Mine guider så at jeg var klar for det, og da jeg spurte dem om det, hjalp de meg med en gang. Guidene våre er klare og det er bare å spørre, man må bare være åpen og tørre å ta steget.