Livssirkelens åpening

Når vintersolvervet trer inn, stanser tiden et øyeblikk i stillhetens dype rom. Mørket har nådd sitt høydepunkt, men nettopp her, i den lengste natten, fødes lyset på ny. Vintersolvervet er ikke bare et astronomisk vendepunkt, men en hellig terskel der sirkelen åpner seg igjen for alt liv – synlig og usynlig – og for våre sjelers indre reise.

I dette øyeblikket samles energiene i en gammel rytme. Jorden puster dypt, og vi puster med henne. Den kosmiske sirkelen, som har vært lukket i mørkets favn, åpner seg sakte og lar nytt lys strømme inn. Dette lyset er ikke blendende; det er mykt, viskende, fylt av løfter om fornyelse. Det berører frøene som hviler under snøen, og minner dem om at tiden for vekst vil komme.

For våre sjeler er vintersolvervet en invitasjon til å vende innover. I stillheten kan vi høre de gamle stemmene – minner, drømmer og visdom som lenge har ventet på å bli anerkjent. Når sirkelen åpner seg, får også vi tilgang til det som var skjult: heling, innsikt og en dypere forbindelse til livets strøm.

Dette er tiden for å slippe det som ikke lenger tjener oss. Som trærne som står nakne mot vinterhimmelen, kan vi legge fra oss gamle byrder og falske lag. I sirkelen finnes det ingen dom, bare aksept og transformasjon. Alt liv er velkomment tilbake i fellesskapet av lys og skygge.

Når solen snur, husker vi hvem vi er. Barn av både natt og dag. Vintersolvervet minner oss om at selv i det dypeste mørke finnes et spirende lys. Sirkelen er åpnet. Livet fortsetter. Sjelen våkner.