13. januar 2026
Forfatter: Thea
Universet kommuniserer med oss på et plan som ligger utenfor det rasjonelle. Det taler i symboler, energier og...
Høsten kommer stille, som et slør av gull over skogen. Vi går fra sommerens overflod inn i en tid der alt trekker seg tilbake, der saftene vender hjem til røttene. Det er naturens pust – en langsom utpust, en overgivelse til stillheten. For å skape nytt liv må rommet tømmes. Tomhet er ikke fravær, men mulighet. Den bærer frøet til all fremtid.
Midt i denne stillheten høres likevel et rop – hjortens brunstrop bryter tåken. Han kaller, ikke bare på hunnen, men på syklusen selv, på livets evige hjul. I hans styrke, i hans kamp, finnes en urkraft som sikrer at våren igjen skal fylles med nytt liv. Han er naturens vokter, budbringer mellom overflod og ny begynnelse.
Vi mennesker vandrer i samme sirkel. Vi må våge å slippe, å falle inn i vårt eget mørke, for å finne kimen som spirer i stillheten. Hver høst minner oss om at død ikke er slutten, men en åpning. Hver vinter er en drøm om vår. Og mens hjorten brøler i skogen, husker vi at selv i det som dør, finnes løftet om liv.
"Små innsikter kan åpne store dører."
Jeg skriver om hvordan man kan forstå livets mønstre, bruke intuitive hjelpemidler, tolke tegn og styrke sin indre orientering. Målet mitt er å dele kunnskap som gjør det lettere å navigere i både spørsmål, endringer og personlig utvikling.
