3. januar 2026
Forfatter: Thea
Når jeg arbeider med fjernhealing, er jeg aldri alene. I det stille rommet mellom intensjon og mottakelse trer...
Gjennom hvert levende vesens øye finnes en port, en uendelig dyp speilflate der kunsten kan tre inn. Når vi ser på et annet vesen, enten det er menneske, dyr eller fugl, og lar blikket hvile i dets øyne, åpner vi oss for et stille landskap av sjel. Kunsten lærer oss at det ikke bare er lys som strømmer inn i øyet, men også lys som strømmer ut — et språk uten ord som bærer fragmenter av evighet.
Hver skapning bærer et unikt mønster, en uforklarlig farge, et skjult budskap i sitt blikk. Maleren som forstår dette, ser mer enn form og linje; han ser glimt av den indre virkeligheten, vibrerende bak pupillens mørke sirkel. En katt som stirrer tilbake, kan avsløre en hel verden av visdom og villhet. En spurv kan hviske om lengsler vi aldri har kjent.
Gjennom øynene kan vi, med kunstens følsomme berøring, føle sjelens varme pust. Der, i det skjøre møtet mellom blikk og blikk, åpnes en dør til mysteriene. Hvert øye er et univers, og kunsten er nøkkelen som kan låse opp det hellige rommet bak.
"Små innsikter kan åpne store dører."
Jeg skriver om hvordan man kan forstå livets mønstre, bruke intuitive hjelpemidler, tolke tegn og styrke sin indre orientering. Målet mitt er å dele kunnskap som gjør det lettere å navigere i både spørsmål, endringer og personlig utvikling.
