3. januar 2026
Forfatter: Thea
Når jeg arbeider med fjernhealing, er jeg aldri alene. I det stille rommet mellom intensjon og mottakelse trer...
I søvnløse netter kommer de, ravnene, mørke som natten selv. De sitter på taket, på grenene utenfor vinduet, og deres øyne gløder som små glør i mørket. Det sies at de bringer bud fra det hinsidige, at deres vingeslag bærer meldinger som ikke kan sies med menneskelig tunge.
Når stillheten blir dyp nok, og verden sover, hører man deres kraak, som en hvisking fra en annen virkelighet. De minner oss på at sløret mellom her og der er tynt, og at vi aldri er helt alene. Noen ganger lar de en fjær falle på dørstokken, et tegn til den som våger å tolke det.
I mørke drømmer flyr de inn, med vinger av skygge og stemmer av ekko. De viser oss bilder av tapte sjeler, glemt kunnskap og uferdige historier. Ravnenes blikk ser dypere enn vårt, og når de kommer i nattens dypeste timer, bærer de både advarsler og håp.
De minner oss om at døden ikke er slutten, men en dør, og at alt vi har mistet finnes et sted bak skyggene. Og vi lytter, selv når vi later som vi ikke hører.
"Små innsikter kan åpne store dører."
Jeg skriver om hvordan man kan forstå livets mønstre, bruke intuitive hjelpemidler, tolke tegn og styrke sin indre orientering. Målet mitt er å dele kunnskap som gjør det lettere å navigere i både spørsmål, endringer og personlig utvikling.
