3. januar 2026
Forfatter: Thea
Når jeg arbeider med fjernhealing, er jeg aldri alene. I det stille rommet mellom intensjon og mottakelse trer...
Etter midsommernattens glød, når solen har danset sitt høyeste løfte over horisonten, begynner sjelen å vende seg innover. Lysets tidevann trekker seg langsomt tilbake, og rommet mellom dagene åpner seg for ettertanke.
Nå er tiden inne for å rense. Ikke med ild, men med stillhet. Vann som drypper fra fjellets hjerte, urter som henger i duggens sølvnett, bærer visdom til dem som lytter. Brennesle for styrke. Ryllik for klarhet. Johannesurt for sjelens vern.
Vi vasker våre drømmer i skogens pust, lar vinden føre bort gamle løfter som har mistet sin kraft. Kroppen husker mørket som kommer, men frykter det ikke. For i mørket spirer frøene vi la i lyset.
Halvåret som venter, bærer dypet i seg. Intuisjon, skyggearbeid, tålmodighet. Det som ble sådd under vårens sang, vil nå finne form i det usette.
Så vi går stille inn i den andre halvdelen – renset, rotfestet, og med øyne som ser under overflaten.
"Små innsikter kan åpne store dører."
Jeg skriver om hvordan man kan forstå livets mønstre, bruke intuitive hjelpemidler, tolke tegn og styrke sin indre orientering. Målet mitt er å dele kunnskap som gjør det lettere å navigere i både spørsmål, endringer og personlig utvikling.
