September

I denne niende måneden, når dagene langsomt bøyes mot mørkere kvelder, lar jeg runene tale. De faller som blader i en stille sirkel, og deres språk veves mellom jord og himmel.

Først viser seg Jera, årstidens rune. Den smiler mildt og minner oss om frø som en gang ble lagt i mørk jord, og som nå gir sin frukt. September bærer derfor en tone av takknemlighet, av å samle inn det som ble sådd i vårens og sommerens tid.

Deretter glitrer Ansuz, den levende åndens pust. Den bringer ord som vinden, budskap i drømmer og tegn i små samtaler. Den peker på at magien finnes i lytting, i å åpne seg for visdom som kommer fra uventede kilder.

Men blant disse lyse tegn står også Hagalaz. Som en plutselig haglbyge minner den om at alt kan forandres i et øyeblikk. Slike forstyrrelser er ikke straff, men snarere portaler til ny forståelse.

Runene synger derfor: September er både høstfest og gåte, både ro og forvandling. Den som tar imot med åpent hjerte, vil kjenne rytmen av naturens hemmelige dans.