3. januar 2026
Forfatter: Thea
Når jeg arbeider med fjernhealing, er jeg aldri alene. I det stille rommet mellom intensjon og mottakelse trer...
Asken senkes varsomt i det glitrende vannet, og bølgene tar imot den med åpne armer. Elementet som en gang ga liv, fører nå sjelen videre – ikke som en slutt, men som en overgang. Vannet bærer minnene, løser dem opp, og sprer dem ut i havets uendelighet.
Hvor går asken? Den reiser med strømmen, blandes med tidevannet, blir ett med elver og regn. Den løftes av vinden, synker til dypet, og finner veien tilbake til jordens syklus. Ingen del av oss forsvinner; vi forvandles, vi blir en del av noe større.
Og hvilken energi vender tilbake? Stillheten i vannet gir fred, vinden bærer med seg budskap om evighet, solstrålene danser på bølgene som en påminnelse om livets uendelige sirkel. Den vi elsket, er ikke borte – de er i skyene, i regnet, i bølgene som kysser kysten.
Alt er forbundet, alt er én bevegelse. Fra vann kom vi, til vann vender vi tilbake – og i denne evige dansen blir vi til lys, til bølger, til hviskende vind.
"Små innsikter kan åpne store dører."
Jeg skriver om hvordan man kan forstå livets mønstre, bruke intuitive hjelpemidler, tolke tegn og styrke sin indre orientering. Målet mitt er å dele kunnskap som gjør det lettere å navigere i både spørsmål, endringer og personlig utvikling.
