Det kollektive ubevisste og våre felles bilder

Under våre personlige minner skal det ligge et dypere og felles lag i sinnet. Det kollektive ubevisste er psykologen Jungs navn på nettopp dette laget. Det er ikke bygd opp av egne opplevelser, men arvet av alle mennesker. Slik danner det kollektive en felles bunn under alt vi tenker og føler. Innholdet kalte han arketyper, som Skyggen, Moren, Helten og Selvet. Slike urbilder dukker opp igjen i drømmer, myter og eventyr verden over. De samme motivene finnes hos mennesker som aldri har møtt hverandre. Jung utviklet tanken etter at han skilte lag med sin kollega Freud. Han kalte den lange veien mot å bli hel for individuasjon. I dag er begrepet viktig både i psykologi, esoterikk og moderne selvutvikling.

Hva det kollektive ubevisste er

Blant de mest kjente ideene til psykologen Carl Gustav Jung står det kollektive ubevisste. Med det mente han et dypt lag i sinnet som alle mennesker deler. Det ligger dypt under de tankene og minnene vi vet at vi har. Dette laget skal vi ikke bygge opp selv, men bære med oss fra fødselen. På samme måte som kroppen arver vi altså også noe i sinnet. Tanken binder sammen dyp psykologi og esoterisme på en fascinerende måte. Her skal det ligge felles bilder og mønstre som går igjen hos oss alle. De er de samme enten du bor i en travel storby eller langt på landet. Nettopp derfor dukker de samme motivene opp i myter over hele verden. Hvordan dette skiller seg fra våre helt personlige minner, er verdt å forstå.

To lag i sinnet

Få begreper har betydd så mye for nyere esoterisme og selvutvikling. Jung delte det ubevisste inn i to ulike lag hos hvert menneske. Det ene laget er ditt helt eget, det andre deler du med alle. Det personlige laget rommer dine egne glemte og fortrengte opplevelser. Her ligger ting du en gang visste, men siden har skjøvet bort. Det kollektive laget ligger dypere og er felles for hele menneskeheten. Mens det personlige er ditt alene, er det kollektive noe vi alle arver. Ingen har måttet lære seg dette dypeste laget. Slik danner det en slags felles bunn under alt vi tenker og føler. Det er som en felles grunnmur hele menneskeheten står på. Hva dette dype laget egentlig er fylt av, er kanskje det mest spennende.

Arketypenes verden

Innholdet i det kollektive ubevisste kalte Jung for arketyper. Dette er urgamle mønstre eller bilder som bor i oss alle fra starten. De har fulgt menneskene gjennom hele vår lange historie. De er ikke ferdige bilder, men en tilbøyelighet til å forme bestemte skikkelser. Først når vi drømmer eller skaper, får de en synlig form. Blant de mest kjente er Skyggen, Moren, Helten og det han kalte Selvet. Skyggen står for alt vi helst skyver bort og ikke vil se hos oss selv. Moren står for omsorg og opphav, mens Helten viser mot og kamp. Selvet er derimot bildet på det hele og modne mennesket vi kan bli. Hver arketype har på den måten sin helt egen kraft. Hvor slike skikkelser viser seg i det daglige, er lettere å se enn man tror.

I drømmer og myter

Slike urgamle mønstre trer tydeligst fram i drømmer, myter og gamle eventyr. Den samme heltefortellingen finnes igjen i kultur etter kultur over hele kloden. En ung helt drar ut i verden, møter prøvelser og vender hjem forvandlet. Også religioner og kunst er fulle av de samme dype symbolene. Slangen, treet og det store lyset går igjen nesten overalt. Jung mente nettopp dette var et bevis på at bildene er felles for oss alle. Et menneske i Norge og et i Japan kan drømme påfallende likt. Avstanden mellom dem ser ikke ut til å spille noen rolle i det hele tatt. Slike likheter er vanskelige å forklare ut fra rene personlige erfaringer. Mannen som samlet alt dette til en teori, fortjener et eget avsnitt.

Jung og selvet

Carl Gustav Jung var opprinnelig en nær kollega av Sigmund Freud. Etter hvert skilte veiene seg, for Jung så det ubevisste langt videre enn Freud. Der Freud så mest på fortid og drifter, søkte Jung mot noe større. Han grunnla sin egen retning, kjent som analytisk psykologi. Her ble drømmer, symboler og myter tatt på største alvor. Et sentralt mål der er det han kalte individuasjon, en reise mot å bli hel. På denne veien må vi blant annet møte og ta imot vår egen skygge. Det krever både mot og ærlighet overfor oss selv. Målet er å forene de ulike delene av sinnet til et modent selv. Da kan et menneske endelig kjenne seg helt og samlet. Hvor stor betydning disse tankene har fått, er nesten ikke til å tro.

Et varig avtrykk

Langt utenfor psykologien preger det kollektive ubevisste tenkningen den dag i dag. Innen esoterikk og selvutvikling er begrepet blitt nesten uunnværlig. Mange bruker det i dag til å forstå både seg selv og andre bedre. Tanken om felles symboler har også formet moderne mytologi og fortellerkunst. Den kjente heltereisen i utallige filmer bygger direkte på slike ideer. Store forfattere, kunstnere og regissører har hentet svært mye herfra. Vitenskapen ser det mer som en spennende teori enn som en påvist mekanisme. Likevel gir bildet mening for svært mange som søker å forstå seg selv. Uansett har selve tanken satt varige spor i hele vår kultur. Slik lever en dyp tanke videre, langt utenfor Jungs eget fagfelt.

Se innover i deg selv

Den som vil utforske det kollektive ubevisste, finner mye i Jungs egne og enklere bøker. Å skrive ned drømmene sine er en fin måte å bli kjent med sine egne symboler på. Legg gjerne merke til bilder og skikkelser som stadig vender tilbake. Slike gjentatte mønstre kan fortelle mer om deg enn du kanskje først skulle tro. Mye av dette handler i bunn og grunn om å forstå seg selv litt bedre. Tanker om hvem vi er, og hva som rører seg i det skjulte, melder seg gjerne. For den som kjenner på slikt, kan en ettertenksom prat med en synsk på telefon være fin. Et medium kan hjelpe deg å tyde drømmer og tilbakevendende symboler i ro og mak. Slik kan både gammel visdom og en god samtale bli skritt på veien innover.