Kausallegeme og sjelens dypeste lag

Lengst inne i mennesket skal sjelens eget legeme bo, ifølge esoterisk lære. Kausallegemet regnes som det høyeste og fineste av flere usynlige kropper. Utenpå ligger den fysiske kroppen, så følelser og tanker i egne lag. Innerst troner kausallegemet, som skal romme det høyere selvet. Det skal være laget av den aller fineste og mest lysende materien som finnes. Det er denne delen som overlever døden og fødes på nytt gang etter gang. Med seg bærer den essensen og det mange kaller karma fra hvert liv. Slik vokser og modnes den sakte gjennom utallige liv. Ideen stammer fra indisk vedanta og ble videreutviklet i vestlig teosofi på 1800-tallet. I dag lever begrepet videre i mye moderne åndelighet og energiarbeid.

Hva et kausallegeme er

Det høyeste og fineste av menneskets legemer kalles kausallegemet. Det regnes som selve sjelens bolig, dypere enn både kropp og følelser. Mens kroppen lever et kort liv, skal dette legemet vare uendelig mye lenger. Teosofien og annen esoterisme ser mennesket som langt mer enn en fysisk kropp. Tanken er at vi består av flere lag, der kausallegemet ligger aller innerst. Hvert lag er finere og mer åndelig jo lenger inn man kommer. Her skal det evige i oss bo, den delen som varer fra liv til liv. Selve navnet peker på at dette legemet er årsaken bak alt det andre. Det er på et vis selve kilden de andre legemene springer ut av. Hva disse ulike lagene egentlig er, blir tydeligere når man ser dem samlet.

Menneskets mange legemer

I klassisk esoterisme deles mennesket inn i flere legemer. Ytterst har vi den fysiske kroppen, den vi kan ta og føle på. Den er den eneste av legemene de fleste av oss merker til daglig. Tett innenfor ligger eterlegemet, som skal bære selve livskraften. Det er dette som etter læren holder selve kroppen levende. Deretter kommer astrallegemet, knyttet til følelser, lyster og stemninger. Så følger mentallegemet, der tankene og forstanden hører hjemme. Hvert legeme er finere og mindre håndfast enn det forrige. Innerst av alt troner kausallegemet, det stilleste og mest opphøyde av dem alle. Sammen utgjør de et helt menneske, lag på lag. Hva som gjør nettopp dette legemet så spesielt, er verdt å dvele ved.

Sjelens innerste sete

Selve kausallegemet beskrives som sjelens egentlige hjem og det høyeste i oss. Det skal være laget av den aller fineste og mest lysende materien som finnes. Noen beskriver det nærmest som et legeme av rent lys. Mens de ytre legemene er knyttet til hverdagens kropp og følelser, hører dette til ånden. Det knytter mennesket til noe langt større enn det daglige. Her bor det høyere selvet, den dypeste og mest sanne kjernen i et menneske. Det er denne kjernen som blir igjen når alt annet faller bort. Når kroppen dør, skal dette legemet bestå og leve videre. De ytre lagene faller derimot bort, slik klær legges av etter bruk. Bare det innerste følger sjelen videre. Hva som da skjer videre, fører oss rett inn i tanken om gjenfødelse.

Gjennom mange liv

Etter esoterisk tankegang fødes sjelen på nytt mange ganger. Det er nettopp kausallegemet som regnes som den delen av oss som vender tilbake. De andre legemene løses opp etter hvert liv, men dette består. Det skal bære med seg essensen og lærdommen fra hvert eneste liv. Ingen erfaring går helt tapt, men siles ned til ren visdom. Også våre handlingers ettervirkninger, det mange kaller karma, lagres her. På den måten vokser og modnes dette legemet sakte gjennom utallige liv. Tanken er at sjelen blir rikere og klokere for hver runde. Det blir som et lager for alt det edleste sjelen har samlet underveis. Det rommer summen av alt vi noen gang har vært. Men en så detaljert lære har naturlig nok sine helt bestemte kilder.

Vedanta og teosofi

Ideen har dype røtter i indisk filosofi, særlig i retningen som kalles vedanta. Der deles mennesket i tre kropper, der den kausale er den dypeste av dem. De to ytre er den grove fysiske og en finere, indre kropp. Denne knyttes til den drømmeløse søvnen og til selve frøet for gjenfødelse. I den hviler de skjulte årsakene til alt vi senere blir. På 1800-tallet ble slike tanker plukket opp av den vestlige teosofien. Skikkelser som Helena Blavatsky og hennes etterfølgere bygde dem ut i stor detalj. De ga hvert legeme navn, farger og egenskaper. Slik smeltet gammel østlig visdom sammen med ny vestlig søken etter mening. Resultatet ble et detaljert kart over menneskets indre. I dag lever begrepet videre på mange ulike måter.

Kausallegemet i dag

Innen moderne åndelighet og energiarbeid dukker kausallegemet stadig opp. Mange snakker om finere kropper og auraer som en helt selvfølgelig del av mennesket. Begreper som dette er blitt en naturlig del av mye nyåndelig språk. Innen healing og meditasjon brukes slike ord flittig den dag i dag. For noen er det en bokstavelig virkelighet, for andre mest et nyttig bilde på det indre. Begge deler kan gi mening i en travel hverdag. Tanken om et høyere, varig selv gir trøst og retning til mange søkende. Følelsen av å være mer enn bare en kropp, frister fortsatt mange. Vitenskapen kjenner ikke til slike legemer, men for troende er de likevel høyst virkelige. Slik lever en eldgammel idé videre, stadig formet på nye måter.

Veien innover

Den som vil utforske kausallegemet, finner mye stoff i bøker om teosofi og vedanta. Skrifter om de finere legemene gir et godt innblikk i hele tankesystemet. Begynn gjerne med en enkel innføring før du går dypere inn i stoffet. Meditasjon og rolig indre arbeid er for mange en måte å nærme seg det på. Mye av dette handler i bunn og grunn om spørsmålet om hvem vi egentlig er. Tanker om sjel, mening og hva som varer, ligger ofte og rører på seg under overflaten. For den som kjenner på slikt, kan en samtale med et innsiktsfullt medium på telefon være til hjelp. Hos en synsk kan du få hjelp til å sortere de store tankene i ditt eget tempo. Slik kan både gammel visdom og en god samtale bli skritt på en mer bevisst åndelig vei.