Det himmelske alfabet og englenes skrift

Gamle magikere mente at selve stjernehimmelen var en slags hemmelig skrift. Det himmelske alfabet er en magisk skrift med 22 tegn, ett for hver hebraisk bokstav. Bokstavene er bygd av streker og små ringer som ligner stjerner. Hver av dem svarer til én hebraisk bokstav og én bestemt lyd. Skriften ble brukt til å nedtegne navn på engler og andre hellige ord. Den ble kjent gjennom den lærde Agrippa på 1500-tallet og bygger på jødisk mystikk. Han beskrev tre slike magiske alfabeter i et stort verk om skjult filosofi. På talismaner og i trolldomsbøker skulle tegnene gi ordene egen kraft. Navnet kommer av at selve stjernehimmelen lignet en skrift. I dag brukes den fortsatt av hekser, i smykker og som vakker pynt.

Hva det himmelske alfabet er

Med det himmelske alfabet menes en gammel og magisk skrift med 22 tegn. Hver bokstav svarer til en bokstav i det hebraiske alfabetet. Bare formene på bokstavene er helt annerledes og mer hemmelighetsfulle å se på. Mange som driver med heksekunst, har brukt slike hemmelige skrifter i sitt arbeid. Skriften ble laget for å skrive ned hellige navn og ord på en skjult måte. På den måten kunne bare innvidde lese hva som faktisk sto skrevet der. Navnet kommer av at tegnene minner om stjerner spredt utover himmelen. For mange virker alfabetet både vakkert og fullt av hemmelighet. Det har derfor fascinert nysgjerrige sjeler i flere hundre år. Hvordan disse merkelige tegnene egentlig ser ut, er verdt en nærmere titt.

Tegn av streker og ringer

Knyttet til heksekunst finnes det flere slike magiske alfabeter. Bokstavene i det himmelske alfabet er bygd opp av rette streker og små ringer. Det finnes nesten ingen runde buer slik vi kjenner dem fra vanlig håndskrift. Endene på strekene har gjerne en liten sirkel, nesten som en stjerne. Disse små ringene har gitt skriften et helt eget og gjenkjennelig særpreg. Nettopp dette gir skriften et lett og luftig preg, ulikt vanlige bokstaver. Mange synes tegnene ser ut som stjernebilder tegnet med tynne linjer. Hele alfabetet virker derfor både fremmed, vakkert og fortryllende. Selve formen var ment å minne om himmelhvelvet og dets lys. Hva slike tegn faktisk ble brukt til, er like spennende som hvordan de ser ut.

Skrift for engler

I praksis ble det himmelske alfabet brukt til å skrive ned navnene på engler. Også guddommelige navn og kraftord ble formet med disse tegnene. Tanken var at hellige og mektige ord fortjente en egen og opphøyd skrift. Skriften ble risset inn på talismaner, amuletter og magiske segl. Slik ble selve gjenstanden tett knyttet til den kraften ordene bar. I gamle trolldomsbøker står slike alfabeter side om side med formler og tegninger. De var en helt naturlig del av magikerens verktøykasse den gang. Hvert tegn skulle plasseres med stor omtanke og presisjon. Også i en moderne skyggebok kan man finne den himmelske skriften brukt. Hvor denne skriften egentlig stammer fra, fører oss flere hundre år tilbake.

Fra Agrippas bøker

Først ble skriften kjent gjennom en lærd mann ved navn Agrippa. I et stort verk om skjult filosofi fra 1533 beskrev han tre slike alfabeter. Boken hans ble en av de mest kjente kildene til magisk kunnskap i vesten. Ved siden av det himmelske alfabet nevnte han skriftene «malachim» og «transitus fluvii». Alle tre bygger på det hebraiske alfabetet og gammel jødisk mystikk. Røttene går trolig enda lenger tilbake i historien. Agrippa samlet og ordnet kunnskap som delvis var langt eldre enn ham selv. Han skrev det ned slik at andre kunne lære det videre. Slik ble disse tegnene en fast del av den vestlige magiske tradisjonen. Men hvorfor nettopp ordet himmelsk ble valgt, har en egen og vakker forklaring.

Stjernenes eget språk

Tanken var at stjernene selv danner en slags skrift på nattehimmelen. Linjer trukket mellom stjernene kan minne om bokstaver og hemmelige tegn. Akkurat slik vi i dag trekker streker mellom stjerner i et stjernebilde. Slik så man for seg at englene skrev sine budskap blant stjernebildene. Himmelen ble dermed som en stor og hellig bokrull. Det himmelske alfabet skulle gjenspeile nettopp denne skriften fra det høye. Skriften skulle på den måten bygge bro mellom jord og himmel. Å bruke tegnene var derfor som å låne englenes eget språk. Det ga en sterk følelse av nærhet til det guddommelige. For mange var nettopp det selve poenget med skriften. I dag lever denne gamle skriften videre på stadig nye måter.

Himmelsk skrift i dag

Moderne hekser og magikere bruker fortsatt det himmelske alfabet i sitt virke. Noen skriver navn og ønsker i skriften for å gi dem ekstra tyngde. Andre liker rett og slett tanken på å skrive ned noe ingen andre kan lese. Andre lager segl og symboler som de bærer på seg eller henger opp. Tegnene dukker også opp som smykker, tatoveringer og vakker pynt. Det mystiske preget gjør tegnene populære langt utenfor magiske miljøer. På nettet deles bokstavtabeller og veiledninger fritt mellom interesserte. Slik er den gamle skriften lettere å finne enn noen gang før. For noen er det dyp magi, for andre mest et vakkert og mystisk uttrykk. Slik fortsetter en skrift med så gamle røtter å fascinere helt nye generasjoner.

Prøv den selv

Den som vil prøve det himmelske alfabet, finner lett en tabell over bokstavene på nettet. Begynn gjerne med å skrive ditt eget navn eller et ord som betyr noe. Det finnes også god litteratur om Agrippa og de gamle magiske alfabetene. Ta deg god tid med tegnene, og la nysgjerrigheten få lede an i arbeidet. Å arbeide med slike tegn handler for mange om å søke mot noe større. Tanker om mening, retning og det som ligger bortenfor det synlige melder seg gjerne. For den som kjenner på slikt, kan en rolig telefonsamtale med en synsk veileder være fin. Et medium kan kanskje kaste lys over det du grubler på, i ditt eget tempo. Slik kan både gamle tegn og en god samtale bli en kilde til ettertanke og ro.