Kalle inn kvartene før ritualet

Når en heks starter et rituale, hilser hun ofte de fire retningene først. Å kalle inn kvartene betyr nettopp å by inn nord, øst, sør og vest. Hver retning hører sammen med et element, altså jord, luft, ild eller vann. Nord er jord, øst er luft, sør er ild og vest er vann. Mens hun reiser den magiske sirkelen, vender heksen seg mot hver retning etter tur. Ved hvert punkt tennes gjerne et lys, og en kort hilsen ønsker kraften velkommen. Slik skapes et balansert og vernet rom som føles trygt å arbeide i. Vekterne ved hver retning bes om å passe på. Skikken ble formet i moderne wicca, men bygger på langt eldre magi og elementtenkning. Når arbeidet er ferdig, takkes kvartene av, og sirkelen lukkes igjen.

Å kalle inn kvartene

Uttrykket kalle inn kvartene viser til et fast ledd i mange ritualer innen moderne hekseri. Med kvartene mener man de fire himmelretningene og elementene som hører til dem. Det dreier seg altså om nord, øst, sør og vest, hver med sin egen kraft. Selve ordet kvarter peker nettopp på de fire delene av sirkelen. Selve handlingen er blitt et fast innslag i mye heksekunst og rituell magi. Tanken er å hilse og by inn kreftene fra de fire retningene før arbeidet begynner. Hver retning blir møtt med respekt, nesten som en æret gjest. På den måten skaper man et balansert og trygt rom å arbeide i. For mange er nettopp dette øyeblikket selve inngangen til det hellige. Hva disse fire kvartene egentlig står for, er verdt å se nærmere på.

De fire retningene

I heksekunst spiller de fire elementene en helt grunnleggende rolle. Nord knyttes til jord, til det stabile, kroppslige og jordnære. Mange tenker på fjell og stein når de skal kjenne på denne kraften. Øst hører sammen med luft, med tanke, ord og nye begynnelser. Det er gryets og pustens retning. Sør står for ild, for energi, vilje og forvandling. Her finner man både lidenskap og ren handlekraft. Vest tilhører vann, og dermed følelser, intuisjon og det som ligger under overflaten. Hver av disse kreftene utfyller de andre i en større helhet. Noen regner i tillegg med et femte punkt i selve midten, knyttet til ånd og det hellige. Hvordan man faktisk hilser på alle disse kreftene, følger gjerne et fast mønster.

Slik gjør heksen det

Innkallingen skjer som regel mens man reiser den magiske sirkelen. Heksen vender seg mot hver retning etter tur, gjerne med solen og altså med klokken. Rekkefølgen er ikke tilfeldig, men følger en tanke om flyt og orden. Med en utstrakt hånd, en stav eller en rituell kniv peker hun mot retningen. Så sier hun fram noen ord som hilser og ønsker nettopp den kraften velkommen. Ordene kan være faste vers eller noe hun finner på der og da. Ved hvert punkt tennes ofte et lys i en farge som passer til elementet. Grønt for jord, gult for luft, rødt for ild og blått for vann er vanlig. Når alle fire er kalt inn, står sirkelen ferdig og rommet er klart til bruk. Bak denne vakre handlingen ligger også en tanke om beskyttelse.

Vektere og vern

Mange tradisjoner ser for seg at hver retning har sine egne vektere. Disse vokterne, noen ganger kalt vakttårn, blir bedt om å vokte og bevitne ritualet. De ses som velvillige krefter som passer på alt som skjer innenfor. Slik blir kretsen et vernet sted, skjermet fra alt som ikke hører hjemme der. Samtidig sørger de fire elementene for en fin balanse mellom kropp, tanke, vilje og følelse. Ingen av kreftene får dominere, og det er nettopp meningen. En slik balanse regnes som selve grunnlaget for godt arbeid. Når selve arbeidet er ferdig, takker man kvartene og lukker sirkelen igjen. Da går man gjerne motsatt vei rundt, for å løse opp det man satte i gang. Røttene til hele denne skikken er eldre og mer sammensatte enn man skulle tro.

Røtter i gammel magi

Selve seremonien slik vi kjenner den, ble formet i moderne wicca på 1900-tallet. Gerald Gardner og andre hentet mye fra eldre selskaper for seremoniell magi. Et innflytelsesrikt britisk selskap fra slutten av 1800-tallet sto særlig sentralt. Tanken om vektere ved verdens fire hjørner stammer fra slik gammel og lærd magi. Ideen om fire elementer er likevel langt eldre, og fantes allerede hos de gamle grekerne. Allerede de greske filosofene delte verden inn i jord, luft, ild og vann. Wicca vevde disse trådene sammen til et helhetlig og vakkert rituale. Slik møttes svært gammel visdom og en helt ny tro i én og samme handling. Resultatet ble en skikk som føltes både ærverdig og fersk på samme tid.

Kvartene i dag

Hvordan man kaller inn kvartene, varierer mye fra heks til heks. I en gruppe kan fire personer ta hver sin retning og si fram sin egen hilsen. Det gir en fin følelse av at hele kretsen løfter ritualet sammen. Stemmene veksler da rundt sirkelen, én for hver retning. Den som arbeider alene, gjør gjerne alt selv med enklere og mer personlige ord. Noen følger nedskrevne formler nøye, mens andre lar hjertet styre hva de sier. Begge måter regnes som like gyldige, så lenge hensikten er ekte. Enkelte starter i nord, andre i øst, alt etter hvilken tradisjon de står i. Felles er ønsket om å samle elementene og skape et rom som føles helt og trygt. Slik lever en gammel skikk videre, formet på nytt av hver eneste som bruker den.

Sett din egen sirkel

Den som vil lære å kalle inn kvartene, kan begynne med å bli kjent med de fire elementene. Det finnes mye god litteratur om wicca og det å reise en magisk sirkel for den som vil videre. En enkel og rolig versjon med egne ord er ofte en fin måte å prøve det første gang. For mange handler slik praksis like mye om å lytte innover som om å følge en oppskrift. Spørsmål om retning, balanse og hva man egentlig søker, melder seg gjerne underveis. For den som kjenner på slikt, kan en rolig telefonsamtale med et medium være en god anledning til å tenke høyt. Innspill fra en klarsynt rådgiver kan kaste lys over det du aner, men ennå ikke har satt ord på. Slik kan både gamle ritualer og en god samtale bli skritt på en mer bevisst åndelig vei.