Kaste sirkelen og skape et hellig rom

Ringen skaper et trygt rom der magien kan skje helt uforstyrret. Å kaste sirkelen betyr å tegne en usynlig ring rundt seg selv. Rommet ligger liksom mellom vår verden og en annen. Man går gjerne med sola og bruker en finger, en stav eller en kniv. Underveis fyller man ringen med ord, hensikt og mening. Innenfor holdes kraften samlet, mens uønsket energi stenges ute. Mange bruker en kniv kalt athame eller strør salt på gulvet. Deretter hilser mange på de fire retningene og elementene deres. Øst er luft, sør er ild, vest er vann og nord er jord. Når arbeidet er gjort, lukkes ringen forsiktig ned igjen. Da går man motsatt vei og takker for hjelpen man har fått. Ritualet gir ro og fokus, og krever ikke engang tro på magi.

Å kaste sirkelen

Før et rituale lager mange hekser et hellig og beskyttet rom. Å kaste sirkelen betyr nettopp å tegne en usynlig ring rundt seg selv. Ringen er ikke synlig, men føles likevel svært virkelig for utøveren. Ritualet er en bærebjelke i vestlig heksekunst. Nesten alt annet arbeid bygger videre på dette ene steget. Innenfor ringen skal all magisk kraft holdes samlet og trygg. Ingenting av det man bygger opp, får lekke ut på feil sted. Samtidig stenger sirkelen ute det man ikke ønsker velkommen. På den måten blir rommet både renset og godt beskyttet. Mange ser på det som et lite rom mellom verdenene våre. Her møtes hverdag og magi på en helt egen måte. Hvorfor dette steget regnes som så viktig, har flere gode grunner.

Et rom mellom verdener

En viktig del av heksekunst er å skape et trygt rom først. Sirkelen fungerer som en vegg av energi mellom deg og omverdenen. Den skiller det hellige rommet fra alt det vanlige utenfor. Innenfor føler mange seg samlet, rolige og fri til å konsentrere seg. Uro og forstyrrelser fra dagen får rett og slett bli igjen ute. Kraften man bygger opp under arbeidet, holdes inne av ringen. Slik unngår man at energien blir borte før den er brukt. Slik blir alt man gjør, både sterkere og mer fokusert. Selv en enkel bønn kan kjennes kraftigere innenfor ringen. For noen er selve følelsen av vern nok til å slappe helt av. Trygghet er nemlig en god start på alt slikt arbeid. Hvordan man faktisk trekker opp en slik ring, er enklere enn man tror.

Slik trekkes sirkelen opp

Selve ringen trekkes gjerne opp mens man går rundt med sola. Noen bruker en finger, andre en tryllestav eller en rituell kniv. Redskapet betyr mye mindre enn viljen og oppmerksomheten bak. Denne kniven kalles gjerne «athame» og er et vanlig redskap i faget. Ofte strør man også salt eller tenner lys for å markere grensen. Salt har lenge vært regnet som både rensende og beskyttende. Mens man går, ser man for seg en klar strek av lys på gulvet. Noen ser den for seg som klart blå eller gyllen, alt etter smak. Underveis sier mange noen ord som fyller ringen med hensikt og mening. Ordene kan være faste, gamle vers eller helt egne setninger. Idet sirkelen er lukket, kaller mange på de fire retningene rundt seg.

De fire retningene

Hver av de fire retningene står for sitt eget element i naturen. Øst er luft, sør er ild, vest er vann og nord er jord. Til sammen dekker de fire alt som finnes i naturen. Mange hilser på hver retning og ber om vern og hjelp derfra. Noen tenner et lys eller legger frem noe som passer til elementet. Med kvartene på plass er selve det hellige rommet endelig klart. Da er alt lagt til rette for det man egentlig kom for. Nå kan man utføre ritualet, si en besvergelse eller bare meditere. Noen arbeider i noen minutter, andre i en hel time. Alt som skjer her inne, får en ekstra tyngde og alvor. Følelsen av høytid gjør at man tar seg selv mer på alvor. Når arbeidet er ferdig, må ringen tas forsiktig ned igjen.

Når ringen løses opp

Etterpå må sirkelen lukkes, og det er like viktig som å åpne den. Denne gangen går man gjerne motsatt vei, altså mot sola. Det er som å rulle sammen igjen det man rullet ut i starten. Man takker retningene og åndene for hjelpen de har gitt. Høflighet regnes som viktig, akkurat som når en gjest går. Energien som ble bygget opp, slippes rolig fri eller sendes videre. Noen sender den mot et bestemt ønske de bærer på. Til slutt visker man ut ringen og lar rommet bli hverdag igjen. Gulvet er igjen bare et gulv, og lyset blir slokket. Mange kjenner seg både lettet og litt tomme når alt er over. En liten hvil etterpå gjør godt for både kropp og hode. Hvordan dette gamle ritualet ser ut i vår egen tid, er verdt et blikk.

Sirkelen i dag

For mange i dag er det å kaste sirkelen mest kjent fra moderne heksetro. Både i grupper og alene følger folk dette faste mønsteret. Alenepraksis er blitt svært vanlig, ikke minst takket være nettet. Noen gjør det stort og høytidelig, andre helt enkelt og stille. Det finnes ingen fasit, bare det som føles riktig for deg. Man kan tegne ringen ute i naturen eller inne på et lite rom. En skogholt, en strand eller et lite hjørne av stua kan fungere fint. For mange handler det først og fremst om ro, fokus og et pusterom. I en travel tid gir slike stunder en sjelden form for hvile. Selve troen på magi er ikke nødvendig for å ha glede av ritualet. Slik lever en gammel skikk videre, tilpasset helt nye liv og hjem.

Din egen trygge sirkel

Skulle du få lyst til å prøve å kaste sirkelen, trengs det ikke mye. Det viktigste er ikke utstyret, men roen og hensikten du legger i det. Gå sakte rundt, pust dypt og se for deg en trygg ring av lys. Bruk gjerne noen ord som betyr noe for deg selv der og da. Ingen andre trenger å høre dem, så vær helt ærlig med deg selv. Ritualet handler like mye om å samle tankene som om magi. Selve roen du skaper, er verdifull helt for seg selv. Vet du ikke helt hva du vil oppnå, kan det være fint å tenke høyt først. En avslappet prat med en synsk på telefon kan hjelpe deg å sortere. En rolig prat med et medium kan gjøre det lettere å vite hva du selv vil. Slik kan både sirkelen og en god samtale gi deg litt mer klarhet.