Skyggebok og heksens egne sider

Mange hekser fører en helt egen bok over alt de lærer og gjør. En skyggebok er nettopp en slik personlig samling av formler, ritualer og erfaringer. Her noteres også urter, månefaser, drømmer og resultater fra ulike former for spådom. Ingen to bøker er helt like, for hver vokser fram med den som fører den. Begrepet ble kjent gjennom moderne wicca og briten Gerald Gardner på 1900-tallet. Eldre bøker med magi var ofte upersonlige, mens skyggeboken er knyttet til den enkelte. Den kan være alt fra en nøktern notatbok til et lite kunstverk. I dag er den svært personlig, og kan være alt fra en håndskrevet bok til en digital fil. Det finnes ingen faste regler, for hele poenget er at boken skal være din egen.

Hva en skyggebok er

En skyggebok er den personlige boken der en heks samler all sin kunnskap og praksis. Her skriver man ned formler, ritualer, oppskrifter og egne erfaringer fra arbeidet sitt. Boken blir på den måten både en dagbok, en oppslagsbok og et arbeidsverktøy. For mange er boken blitt en personlig del av moderne heksekunst og hekseri. Tanken er at alt man lærer og prøver, skal samles på ett trygt og hellig sted. Slik slipper man å lete, og kan i stedet bygge videre på det man allerede vet. Ingen skyggebok er lik en annen, for den vokser fram sammen med den som fører den. Noen er nøkterne notatbøker, andre er rene kunstverk fulle av tegninger og pressede blomster. Hva som faktisk fyller sidene, er verdt å se nærmere på.

Innholdet på sidene

Innen heksekunst er ingen to skyggebøker helt like. Likevel går noe innhold igjen, som formler, besvergelser og beskrivelser av ulike ritualer. Noen skriver svært detaljert, mens andre nøyer seg med korte stikkord og symboler. Mange noterer også hvilke urter, farger og steiner som hører sammen med hva. Slike oversikter gjør det lettere å finne fram når noe skal settes sammen. Etter hvert blir boken nesten som et personlig leksikon over egen kunnskap. Månefaser og årets høytider får gjerne sin egen faste plass i boken. En del fører i tillegg inn drømmer, varsler og resultater fra ulike former for spådom. På den måten blir boken et levende arkiv over egen praksis. Men selve ideen om en slik bok er nyere enn mange skulle tro.

Wicca og Gardner

Selve begrepet skyggebok ble for alvor kjent gjennom moderne wicca. Briten Gerald Gardner tok det i bruk da han bygde opp sin hekselære på 1940- og 1950-tallet. Han hevdet at boken stammet fra en eldre hekseskikk, men det er omdiskutert. Den engelske betegnelsen «Book of Shadows» er altså opphavet til det norske ordet. Mye av det tidlige innholdet ble formet av Doreen Valiente, en sentral skikkelse i bevegelsen. Hennes ord har preget moderne hekseri helt opp til i dag. Mange dikt og bønner derfra leses fortsatt høyt under ritualer. Selv om navnet er ungt, bygger ideen på mye eldre tradisjoner for å skrive ned magi. Nettopp de eldre bøkene skiller seg på et viktig punkt fra heksens egen skyggebok.

Grimoire og avskrift

Tidligere var en grimoire gjerne en lærebok i magi, full av faste formler og oppskrifter. Slike bøker var ofte upersonlige og kunne i prinsippet brukes av hvem som helst. De var nærmest håndbøker, med oppskrifter som skulle følges nøyaktig. En skyggebok er derimot tettere knyttet til den enkelte som fører den. I de tidligste wicca-kretsene ble boken skrevet av for hånd fra lærer til elev. Selve avskrivingen var en del av opplæringen og en måte å lære stoffet på. Hvert nytt medlem laget slik sin egen kopi av fellesskapets felles bok. Etter hvert som flere praktiserte alene, ble bøkene langt mer personlige og frie. Vil man lage sin helt egen bok i dag, er det egentlig ingen faste regler å følge.

Lag din egen bok

Det første mange gjør, er rett og slett å velge en bok som føles riktig. Noen liker en vakker innbundet bok, andre foretrekker en enkel perm de kan fylle på i. Det viktigste er at boken føles god å bruke, ikke hvor fin den er utenpå. Deretter er det vanlig å dele boken inn i seksjoner for ritualer, urter og egne notater. En innholdsfortegnelse foran gjør det enklere å finne tilbake til ting senere. Det viktigste rådet er å skrive ned alt man gjør, lærer og opplever underveis. På den måten blir boken et speil av ens egen reise inn i faget. Feil og blindveier hører like mye med som det som faktisk lykkes. Nettopp det gjør boken både ærlig og verdt å bla tilbake i. Hvordan slike bøker ser ut i dag, har endret seg mer enn man skulle tro.

Skyggebok i dag

Hver heks fører i dag sin helt egen og selvstendige skyggebok. Mange holder fast ved den håndskrevne boken, med blekk, tegninger og tørkede planter. Selve håndskriften gjør for mange boken mer personlig og levende. Andre velger en digital versjon på nettbrett eller mobil, som er lett å søke i. På sosiale medier deles vakre sider fra slike bøker og inspirerer stadig nye til å begynne. Egne grupper på nett gir også råd om hvordan man best fører sin egen bok. For noen er det en dypt åndelig praksis, for andre mest en kreativ og rolig hobby. Selve skrivingen blir uansett en måte å sette ord på det man tror og føler. Slik lever en ung tradisjon videre, like personlig som den alltid har vært ment å være.

Dine egne sider

Den som er nysgjerrig på en skyggebok, kan begynne helt enkelt med en tom bok og en penn. Det finnes mye god litteratur om wicca og moderne heksekunst for den som vil forstå bakgrunnen. Et fint første steg er å skrive ned en ting man har lært eller lurer på akkurat nå. For mange handler en slik bok like mye om å lytte innover som om å samle kunnskap. Spørsmål om intuisjon, retning og hva man egentlig søker, dukker gjerne opp underveis. For den som kjenner på slikt, kan det å snakke med en synsk på telefon være en fin måte å tenke høyt. Veiledning fra en intuitiv rådgiver kan kaste lys over det man aner, men ennå ikke har ord for. Slik kan både egne sider og en god samtale bli skritt på en mer bevisst åndelig vei.