Telekinese og kraften i tanken

Tankekraft skal ifølge noen kunne bevege fysiske ting helt uten berøring. Tanken har fascinert folk i godt over hundre år. Telekinese er navnet på denne påståtte evnen. Ordet betyr omtrent bevegelse på avstand. På 1970-tallet ble en skjebøyer verdenskjent for slike triks. Millioner så ham vri både skjeer og bestikk på fjernsyn. Under strenge tester har ingen klart å vise ekte krefter. Så snart en tryllekunstner så på, forsvant evnene. Forklaringen er som regel fingerferdighet og ønsketenkning. Det bryter dessuten med alt vi vet om fysikk. I film og spill er evnen derimot en stor favoritt. Der flytter helter både biler og hele fjell med tanken. Noe vitenskapelig bevis finnes det likevel ikke.

Hva telekinese er

Å bevege ting med bare tankekraft kalles telekinese. Selve ideen er like enkel som den er dristig. Man skal altså kunne påvirke fysiske gjenstander uten å røre dem. Alt fra en penn til en tung stol skal kunne røre seg. En skje som bøyer seg eller en kopp som glir, er typiske eksempler. Ofte skjer det angivelig bare ved at man ser intenst på tingen. For mange er dette noe typisk paranormalt. Det knyttes gjerne til andre påståtte krefter i sinnet. Ordet kommer fra gresk og betyr omtrent bevegelse på avstand. Det er satt sammen av ordene for fjern og for bevegelse. En annen vanlig betegnelse på det samme er psykokinese. Begge ordene peker på det å styre stoff med ren vilje. Hvor slike påstander egentlig kommer fra, er verdt å se på.

Bøyde skjeer og påstander

Interessen for paranormalt har alltid trukket til seg mange. Allerede på 1800-tallet mente noen å kunne flytte ting med viljen. Datidens seanser var fulle av bord som svevde og banket. Senere ble slike evner studert i faget kalt parapsykologi. Forskere ville finne ut om tankekraft virkelig fantes. På 1970-tallet ble en mann verdenskjent for å bøye skjeer på TV. Opptredenene hans skapte enorm oppsikt verden over. Mange trodde de så ekte tankekraft rett foran øynene sine. Skjeene hans bøyde seg som om de var av mykt voks. Også i Sovjet ble det gjort forsøk med kvinner som skulle ha slike krefter. Kornete filmklipp av dette gikk sin seiersgang. Men under strengt kontrollerte forhold pleier slike evner å svikte.

Under strenge tester

Skikkelige tester har aldri klart å påvise ekte telekinese. Under helt nøytrale forhold uteblir resultatene hver gang. Så snart en tryllekunstner følger med, forsvinner kreftene som dugg. En som kan triksene, ser straks hvordan de utføres. Den berømte skjebøyeren ble avslørt som en dyktig illusjonist. Trikset var enkel fingerferdighet, ikke kraft fra tanken. Han bøyde skjeene med tommelen mens folk så en annen vei. Å flytte ting med viljen bryter dessuten med alt vi vet om fysikk. Skulle det stemme, måtte hele lærebøker skrives om. Ingen seriøs studie har gitt resultater som lar seg gjenta. Andre forskere får rett og slett aldri det samme til. Likevel gir mange seg slett ikke, og troen lever videre.

Hvorfor vi vil tro

Tanken på å styre verden med sinnet er rett og slett forlokkende. Følelsen av makt og kontroll er dypt tiltrekkende. Hvem har vel ikke ønsket seg litt skjulte krefter en gang iblant. Å slippe å løfte en finger frister nok de fleste av oss. Vi ser også lett det vi aller helst vil se. Hjernen fyller gjerne inn det den forventer å oppleve. Et lite dytt eller en skjult tråd kan fort virke overnaturlig. I halvmørke er det ekstra lett å ta feil av det man ser. Gode triks er laget nettopp for å lure øyet vårt fullstendig. Selv smarte folk går rett i fella uten å merke det. I tillegg vil mange gjerne tro at mennesket rommer uante evner. Håpet om skjult potensial sitter dypt i oss. Slik holder håpet liv i en idé som ellers mangler bevis.

Kraft på lerretet

For lengst har evnen inntatt både film, bok og spill. Knapt en superhelt mangler et snev av slike krefter. Helter og skurker flytter biler og stanser kuler med en håndbevegelse. Slike krefter gjør enhver kamp langt mer spektakulær. I noen filmer river sinte tenåringer hele rom i filler med tankene. Nettopp raseri og kaos gjør slike scener uforglemmelige. Andre steder heter den samme evnen rett og slett Kraften. Den lar helten skyve fiender unna med et enkelt vink. Slike scener er både spennende og lette å bli fascinert av. De gir oss en herlig følelse av at alt er mulig. Vi vet at det er oppspinn, men lar oss gjerne rive med. De gjør telekinese til noe langt kulere enn en bøyd skje. Nettopp derfor sitter ideen så godt fast i oss alle.

Myten lever videre

Fortsatt finnes det ikke et eneste sikkert bevis for telekinese. Etter over hundre år med forsøk står vi på bar bakke. Noen få forskere gransker likevel fenomenet med stor forsiktighet. De fleste av dem finner aldri noe som holder vann. De aller fleste eksperter regner det som en ren myte. For dem er saken egentlig avgjort for lengst. Innen underholdning er evnen derimot mer levende enn noensinne. Nye filmer og spill blåser stadig liv i drømmen. Slik når den nye generasjoner igjen og igjen. Der får vi trygt drømme om å flytte fjell med tankekraft. Ingen tar skade av det, så lenge vi vet at det er lek. Slik lever ideen to helt ulike liv på én gang. I fantasien er den mektig, i virkeligheten er den fraværende.

Bruk hodet

Denne evnen er en fengende tanke helt uten hold i virkeligheten. De kjente tilfellene viste seg å være triks og ønsketenkning. Bak hvert under lå det som regel en enkel forklaring. Ingen har noen gang bøyd en skje med annet enn hendene. Det gjør likevel ikke fortellingene mindre morsomme. Nyt derfor telekinese der den hører hjemme, nemlig i gode historier. Møt påstander om ekte krefter med et vennlig, men kritisk blikk. Be gjerne om å få se det samme skje under ordentlige forhold. Vær særlig skeptisk til noen som tar seg godt betalt for slikt. Ekte krefter ville neppe trenge en billett eller en avgift. Å tenke klart er en langt mer nyttig kraft i hverdagen. Slik kan en umulig drøm likevel minne oss om å bruke hodet.