Akasha og verdens skjulte hukommelse

Tanken om et altomfattende kosmisk minne har en uventet lang historie. Den begynner i India, der akasha betegner et femte og usynlig element ved siden av jord, vann, ild og luft. Akasha ble forstått som selve rommet alt annet finnes i, og ble dessuten knyttet til lyd og hørsel. Fra den tanken var ikke veien lang til at alt som lyder, også setter et varig spor. Mot slutten av 1800-tallet plukket vestlige åndsretninger opp begrepet og ga det en ny vri. Hos teosofene ble eteren til et lager av all kunnskap, kjent som akasha-kronikken. Her skulle hver hendelse i verdenshistorien ligge bevart, klar til å leses av den som kunne. I dag lever ideen videre som et bilde på at alt henger sammen, og at ingenting blir helt glemt.

Hva akasha er

Ordet akasha kommer fra sanskrit og betyr rom, himmel og eter på samme tid. I gammel indisk tenkning står det for et fint, altgjennomtrengende stoff som fyller hele tilværelsen. Få ideer binder sammen religion og mytologi like elegant som denne. Selve stoffet er verken noe vi kan ta på eller se, men tenkes å være rommet alt annet befinner seg i. Der de andre elementene er tunge og håndfaste, er dette det letteste og mest uhåndgripelige av dem alle. Mange beskriver det som den stille bakgrunnen der både stjerner og tanker får plass. Nettopp denne todelte naturen, både tom og full på en gang, gjør begrepet så vanskelig å fange. For å forstå hvor sentralt det er, må man se hvordan inderne delte verden inn i grunnstoffer.

Det femte elementet

Religion og mytologi i India hviler blant annet på en tanke om fem grunnelementer. Jord, vann, ild og luft er de fire de fleste kjenner igjen, men over dem står et femte. Dette femte elementet er nettopp akasha, ofte oversatt med eter, og regnes som det fineste av dem alle. Mens de andre kan veies og merkes, er akasha den usynlige rammen som rommer resten. Hver av de fem ble dessuten knyttet til en sans og til en bestemt del av kroppen. I flere retninger ble eteren sett som opphavet de øvrige elementene springer ut av. Modellen ga en ryddig måte å forstå hele den fysiske verden på. Akasha sto øverst, som det elementet alt det andre hvilte i. Det som virkelig skiller akasha fra de andre, er likevel dens nære bånd til lyden.

Akasha og lyden

Av alle sansene er det hørselen som knyttes til akasha. Tanken er at lyd ikke kan finnes uten et rom å bre seg ut i, og at akasha nettopp er dette rommet. Derfor ble den hellige lyden ofte forstått som det første som steg fram av eteren. I mange tradisjoner regnes selve skapelsen som en klang, en tone som satte alt i bevegelse. Den som ytret de rette ordene, mente derfor å kunne røre ved selve veven verden er laget av. Herfra er ikke veien lang til en dristig idé, nemlig at alt som lyder, også setter et spor. Hvis hver lyd og hvert ord blir igjen i eteren, kan ingenting egentlig gå helt tapt. I dette bildet blir eteren et stille vitne til alt som skjer. Denne tanken skulle mange hundre år senere få nytt liv på den andre siden av kloden.

Veien til Vesten

Sent på 1800-tallet fikk vestlige tenkere øynene opp for de indiske ideene. Innenfor teosofien, en åndelig bevegelse grunnlagt av blant andre Helena Blavatsky, ble akasha et nøkkelord. Hun beskrev det som en slags åndelig urgrunn, et lysende stoff som gjennomtrenger og forbinder alt. Gjennom henne og hennes etterfølgere ble det gamle begrepet løftet inn i moderne okkultisme. Tidens store interesse for India og østlig visdom gjorde jorden ekstra fruktbar for slike tanker. Samtidig endret betydningen seg noe, fra et rent element til et lager av kunnskap og minner. Vesten var nemlig mer opptatt av hva eteren kunne inneholde enn av hva den var laget av. Ut av dette vokste den forestillingen akasha er mest kjent for i dag.

Det kosmiske arkivet

Forestillingen kalles gjerne akasha-kronikken, et tenkt arkiv over alt som noen gang har hendt. Her skal hver tanke, hvert ord og hver handling ligge lagret, som i et grenseløst kosmisk bibliotek. Den østerrikske tenkeren Rudolf Steiner skrev om å lese i denne kronikken for å skue inn i fortiden. Den amerikanske synske Edgar Cayce hevdet på sin side å hente svar derfra mens han lå i en søvnlignende tilstand. Noen sammenligner ideen med en felles hukommelse som hele menneskeheten deler, litt som drømmer kan ligne på tvers av kulturer. Andre ser klare likhetstrekk med gamle religioners tale om en livets bok der alt står skrevet. Hvor mye av dette folk tror på i dag, varierer like mye som menneskene selv.

Akasha i moderne tid

Innenfor nyåndelige miljøer lever akasha fortsatt i beste velgående. Noen tilbyr såkalte akashiske lesninger, der de mener å hente fram innsikt om et menneskes tidligere liv eller dypere hensikt. For andre er det mest en vakker tanke om at ingenting vi gjør, er helt uten betydning. Begrepet dukker også opp i bøker, filmer og samtaler om bevissthet og universets natur. For noen er det blitt en hel måte å se verden på, for andre bare et poetisk bilde. Selv de som ikke tror bokstavelig på et kosmisk arkiv, kan tiltrekkes av bildet det maler. At alt henger sammen, og at noe husker oss, er en trøstende tanke for mange. Slik har et eldgammelt ord om tomrom og eter blitt til et symbol på sammenheng og mening.

Sporet etter en eldre visdom

Den som vil forstå akasha bedre, kan begynne med indisk filosofi og tankene om de fem elementene. Bøker om religionshistorie og om vestlig esoterikk viser hvordan begrepet vandret fra øst til vest. For den mer åndelig nysgjerrige finnes det også litteratur fra teosofien og fra Rudolf Steiners egne verker. Samtidig handler interessen for akasha ofte om noe nært, nemlig ønsket om å forstå sin egen vei. Tanken om at livet vårt betyr noe i en større sammenheng, vekker dype spørsmål hos mange. For den som bærer på slike spørsmål, kan en samtale med en klarsynt over telefon gi en god anledning til å tenke høyt. Veiledning fra et erfarent medium kan hjelpe deg å se mønstre du selv har gått glipp av. Slik kan gammel visdom og en fortrolig samtale begge bli kilder til mer ro og klarhet.