Kiromanti og hemmelighetene i hånden

Gjennom historien har mennesker lett etter svar i sin egen håndflate. Kiromanti er kunsten å lese hånden for å forstå både livet og fremtiden. Den som leser, studerer linjer, berg og selve formen på hånd og fingre. Hver linje sies å fortelle om alt fra kjærlighet til helse og retning i livet. Hjertelinjen, hodelinjen og livslinjen regnes som de aller viktigste. Også den hånden du skriver med til daglig, spiller en egen rolle i tydningen. Ordet er gresk og betyr å spå ved hjelp av hånden. Kunsten oppsto i det gamle India og spredte seg siden over hele verden. På 1800-tallet fikk håndlesningen en ny og bred oppblomstring i Europa. I dag praktiseres den fortsatt av spåkoner og nysgjerrige overalt.

Hva kiromanti er

Å lese et menneskes hånd for å tyde liv og fremtid kalles kiromanti. Ordet cheir betyr hånd, mens manteia betyr å spå eller varsle. Mange som driver med spådom, leser nettopp fremtiden i hånden. Den som leser, ser på linjer, former og små tegn i håndflaten. Selv de minste kryss, øyer og streker kan få sin egen betydning. Alt dette skal fortelle noe om hvem du er og hva som venter deg. For utøveren blir hånden som et lite kart over hele livet. Ingen to hender i hele verden er nemlig helt like hverandre. Håndlesning er en av de eldste og mest kjente spåkunstene som finnes. Den har fulgt menneskene i uminnelige tider over hele kloden. Hva den som leser faktisk ser etter, er verdt å bli bedre kjent med.

Håndens fire hovedlinjer

Som en gren av spådom bygger håndlesningen på noen få hovedlinjer. Hjertelinjen løper øverst og forteller om følelser, kjærlighet og hva du bryr deg om. En lang og klar hjertelinje tolkes gjerne som tegn på et varmt gemytt. Rett under ligger hodelinjen, som sier noe om tanker, fornuft og evner. Livslinjen buer seg rundt tommelen og handler om kraft, helse og livsvei. Den sier langt mer om livskvalitet og styrke enn om antall år. Mange tror den viser hvor lenge du lever, men det stemmer ikke i det hele tatt. Noen hender har også en skjebnelinje, knyttet til arbeid og retning i livet. Ikke alle har denne linjen like tydelig, og noen mangler den helt. Men linjene er bare en del av det den som leser ser på.

Berg og håndform

Rundt om i håndflaten finnes små, kjøttfulle puter som kalles berg. Disse har fått navn etter planeter og guder, som Venus og Jupiter. Berget rett under tommelen kalles for eksempel Venushøyden. Et høyt og fyldig berg sies å styrke de trekkene det hører til. Er berget flatt eller lavt, tolkes trekket gjerne som svakere. Også selve formen på hånden og fingrene teller med i tydningen. Lange fingre knyttes til ettertanke, korte til rask handling. Noen deler hendene inn etter de fire elementene jord, luft, ild og vann. En bred hånd med korte fingre leses helt annerledes enn en smal og lang. Slik blir hver eneste hånd et ganske unikt utgangspunkt. Nettopp hvilken hånd som leses, har mer å si enn mange tror.

Hvilken hånd teller

I kiromanti skiller man gjerne mellom den aktive og den passive hånden. Den hånden du skriver med, viser hvem du er blitt og hvor du er på vei. Den regnes som et bilde på livet slik du selv har formet det. Den andre hånden sies å røpe evner og trekk du er født med. Sammen viser de to hendene både arv og egen utvikling. En dyktig håndleser ser på begge og sammenligner det de forteller. Forskjellen mellom dem kan i seg selv si mye. Selve lesningen foregår rolig, ofte mens hånden holdes opp mot lyset. Da trer selv de fineste linjene tydeligere fram. Slik dannes et bilde som skal favne både fortid, nåtid og fremtid. Ingen enkelt linje avgjør alt, men helheten teller. Hvor denne kunsten egentlig stammer fra, tar oss langt tilbake i tid.

Røtter i det gamle

Selve kunsten har røtter helt tilbake til det gamle India for tusener av år siden. Derfra spredte den seg videre til blant annet Kina, Persia og Hellas. Overalt fant kunsten nye former og lokale særtrekk. Selv gamle greske tenkere skal ha vist interesse for tegnene i hånden. Fortellinger knytter blant annet Aristoteles til slike ideer. Gjennom middelalderen levde skikken videre, snart hyllet og snart forbudt. Kirken så tidvis skjevt til alt som luktet spådom. På 1800-tallet fikk kiromanti en ny oppblomstring i Europa. En berømt spåmann kjent som Cheiro gjorde håndlesning populær i fine kretser. Bøkene hans ble lest og omtalt over hele Europa. I dag er kunsten fortsatt levende og praktiseres over hele verden.

Kunsten lever videre

Både hos spåkoner og på nett møter man kiromanti den dag i dag. Mange prøver det først av ren nysgjerrighet på et marked eller en fest. Å få lest hånden sin er blitt et populært innslag på slike steder. Andre går dypere og bruker håndlesning sammen med andre former for innsikt. For dem er hånden en brikke i et større bilde av mennesket. På nettet finnes det utallige guider til å tyde sine egne linjer. Slik kan hvem som helst begynne å øve på egen hånd. Noen tar det høytidelig, mens andre ser på det som en morsom lek. Begge deler har god plass i den samme tradisjonen. Felles er at hånden fortsatt vekker en egen slags undring hos folk. Slik lever en eldgammel kunst videre, hånd i hånd med vår egen tid.

Les din egen hånd

Den som vil utforske kiromanti, trenger ikke annet enn sin egen hånd og godt lys. Prøv å finne hjertelinjen, hodelinjen og livslinjen der de løper. Det finnes mange fine bøker og guider som forklarer tegnene steg for steg. Begynn gjerne med de tre store linjene før du går videre. Husk likevel at linjene ikke er en fastlåst dom over livet ditt. For mange handler slik utforsking mest om å reflektere over egne valg og ønsker. Spørsmål om kjærlighet, retning og fremtid dukker gjerne opp underveis. For den som lurer på slikt, kan en fortrolig prat med en synsk på telefon være til hjelp. Et medium kan hjelpe deg å tyde det du bærer på inni deg, i ro og mak. Slik kan både hånden og en god samtale bli en kilde til ettertanke.