Sensommer

Når sensommerens milde vind stryker gjennom skogene, hvisker universets dyr til oss med stemmer som bare hjertet kan høre. Reven, med sitt kloke blikk, minner oss om å samle styrke før mørket kommer. Fuglene synger fortsatt, men deres toner bærer en underliggende lengsel etter ro og hvile. Det er en tid for overflod, men også for visdom.

Universets rytme viser seg i fruktene som modnes på greinene. Eplene fylles av solens siste varme, bærene gløder som små stjerner i gresset. Disse gavene er ikke bare næring for kroppen, men for sjelen – en påminnelse om at alt i naturen følger en hellig sirkel. Dyrene vet det: bjørnen forbereder seg med bær, ekornet fyller sine skjul med nøtter. De lærer oss å ta imot fruktenes sødme nå, slik at vi kan møte vinterens stillhet med styrke og indre lys.

Sensommeren er ikke slutten, men en overgang. Når vi spiser av naturens gaver, lar vi oss fylle av universets visdom. For hvert bær, hvert eple, knytter vi bånd til den kosmiske strømmen – en evig påminnelse om at selv i mørket bærer vi lyset fra solmodne dager.