Affirmasjoner og kraften i positive ord

Stadig flere lener seg på små, oppløftende setninger for å påvirke sitt eget tankesett. Tanken bak er at det vi gjentar for oss selv, over tid farger hvordan vi føler og handler. Skikken har lange røtter, fra fransk selvpåvirkning tidlig på 1900-tallet til amerikanske retninger som dyrket tankens kraft. Forskning tyder på at slike setninger kan hjelpe, men helst når de er positive og samtidig til å tro på. Likevel er det stor forskjell på en realistisk setning og et altfor skinnende løfte. I New Age-miljøer går troen lenger, der ordene skal kunne trekke selve virkeligheten i ønsket retning. Nå deles affirmasjoner i apper og på sosiale medier som aldri før. Bak den enkle øvelsen ligger et gammelt ønske om å kunne styre sitt eget indre liv.

Hva affirmasjoner er

Korte, positive setninger som gjentas for å forme tankegangen, er det vi kaller affirmasjoner. Ideen er enkel, nemlig at det vi sier til oss selv ofte nok, til slutt setter seg som en grunntone i sinnet. Slike øvelser har fått en fast plass i moderne wellness og personlig utvikling. En typisk affirmasjon er formet i nåtid og handler om noe du ønsker å styrke, som ro, mot eller tro på deg selv. I stedet for å dvele ved det som mangler, retter du oppmerksomheten mot det du vil mer av. Mange opplever det som en måte å snu en vane med å snakke seg selv ned. Selve grunntanken er at oppmerksomhet er som lys, og at det vi belyser ofte, vokser. Hvor denne tanken om ordenes makt egentlig kommer fra, er en historie verdt å kjenne.

Fra autosuggesjon til i dag

Wellness slik vi kjenner det i dag, bygger på ideer som er langt eldre enn selve ordet. Allerede tidlig på 1900-tallet lærte den franske apotekeren Émile Coué folk å gjenta enkle setninger for å påvirke seg selv. Hans mest kjente formel handlet om at man for hver dag og på alle måter har det bedre og bedre. Røttene går enda lenger tilbake, til amerikanske tankeretninger på 1800-tallet som mente at sinnet former livet. Senere ble forfatteren Louise Hay et stort navn, med bøker om hvordan positive setninger kan endre selvbildet. Gjennom henne nådde affirmasjoner et bredt publikum langt utenfor de innvidde kretsene. Men en ting er historien, noe annet er hvordan man faktisk bruker slike setninger.

Slik bruker du dem

Selve utformingen av en affirmasjon betyr mer enn folk tror. Den bør stå i nåtid, som om det du ønsker allerede er på vei, ikke som et fjernt håp. Den bør være positiv og peke mot det du vil ha, ikke mot det du frykter eller vil unngå. Mange råder også til å holde setningen personlig, gjerne med et tydelig jeg, slik at den treffer deg selv. Vel så viktig er det at ordene føles troverdige, for en påstand du innerst inne ikke tror på, biter dårlig. Et lite knippe setninger man faktisk tror på, virker som regel bedre enn en lang liste fine ord. De fleste gjentar dem jevnlig, gjerne om morgenen eller foran speilet, til de sitter. Om alt dette virkelig gjør en forskjell, har både forskere og skeptikere hatt sterke meninger om.

Det vitenskapen sier

Forskningen gir et delt bilde, og det er verdt å ta med seg. På den ene siden finnes det studier som viser at det å minne seg selv om egne verdier kan dempe stress og styrke selvfølelsen. På den andre siden har forskere funnet at svært skrytende setninger kan slå feil for dem som sliter med lav selvtillit. En påstand som ligger altfor langt fra det man tror om seg selv, kan faktisk forsterke den vonde følelsen. Derfor peker mange på at en affirmasjon virker best når den er positiv, men likevel innen rekkevidde. Et mildt og realistisk språk ser ut til å bære lenger enn store og skinnende løfter. Poenget er ikke å lure seg selv, men å flytte blikket et lite stykke. For andre handler affirmasjoner likevel om noe langt mer enn psykologi alene.

Tanker som former alt

I New Age-tradisjonen er affirmasjoner mer enn en mental øvelse. Her ligger tanken om at det vi sender ut i form av tanker og ord, trekker tilsvarende ting til oss i livet. Dette kalles ofte loven om tiltrekning, og bygger på en idé om at alt henger sammen i en større helhet. En affirmasjon blir da en måte å stille seg inn på det man ønsker, nesten som å sende en bestilling til tilværelsen. Kritikere mener dette lover mer enn det kan holde, mens tilhengere snakker om en kraft de selv har erfart. For mange blir det likevel en måte å holde fast ved håpet på, selv i tunge perioder. Uansett ståsted handler det om en gammel lengsel etter å kunne påvirke sin egen skjebne. I dag har denne lengselen fått helt nye uttrykksformer.

Affirmasjoner på skjermen

Egne apper sender i dag brukeren en oppmuntrende setning hver morgen. På sosiale medier deler folk affirmasjoner og snakker åpent om å manifestere drømmene sine. Mange skriver setningene ned i en dagbok, andre fester dem på speilet eller bakgrunnen på telefonen. Noe av roen fra den opprinnelige øvelsen kan forsvinne i et stadig jag etter nye ord. Det som en gang var en stille morgenstund, kan fort bli enda en ting på en lang liste. Likevel er kjernen den samme som for 100 år siden, nemlig troen på at språket vårt former oss. At ideen har overlevd så lenge, sier kanskje noe om hvor sterkt vi ønsker å styre vårt eget indre. For de fleste er affirmasjoner i dag en liten, hverdagslig vane snarere enn en hel livsanskuelse.

Veien til dine egne ord

Den som vil prøve affirmasjoner, gjør lurt i å starte enkelt med noen få setninger som faktisk føles sanne. Det finnes mye god norsk litteratur om personlig utvikling og positiv psykologi for den som vil gå dypere. Å skrive ned tankene i en dagbok kan dessuten gjøre det lettere å se hva man egentlig strever med. Samtidig virker de fineste ordene best når man vet hva man dypest sett ønsker seg. Nettopp her stopper mange opp, for retningen i livet er ikke alltid like lett å få øye på. Da kan en samtale med en klarsynt veileder på telefon hjelpe deg å sortere mål fra ren forventning. Intuitiv veiledning over telefon gir rom for å snakke høyt om drømmer og tvil i et rolig tempo. Slik kan dine egne ord og en god samtale sammen peke mot en retning som kjennes riktig.