Dyreassistert terapi og varme labber

Et dyr ved siden av kan gjøre underverker for sinnet. Kontakten kan gi ro i en vanskelig stund. Dyreassistert terapi bruker nettopp slike møter i behandling. En fagperson leder alltid opplegget sammen med dyret. Hunder, hester og noen ganger andre dyr er vanligst å bruke. Hvert dyr velges ut fra temperament og egnethet. Metoden brukes gjerne ved angst, ensomhet og etter vanskelige opplevelser. Også barn og eldre kan ha god nytte av den. Kontakt med dyr kan senke puls og dempe stress hos mange. Flere studier peker i samme rolige retning. Forskningen er lovende, men fortsatt i utvikling på flere felt. Fagfolk understreker at metoden aldri står helt alene. Dyret erstatter aldri fagfolk, men kan være et varmt og godt tillegg.

Hva dyreassistert terapi er

Å bruke dyr som en bevisst del av behandling kalles dyreassistert terapi. Målet er å støtte opp under annen behandling, ikke å erstatte den. En fagperson leder alltid selve opplegget sammen med dyret. Dyret er med som en trygg og rolig medspiller i timen. Metoden er blitt et voksende felt innen moderne wellness og helsearbeid. Interessen for slike metoder har vokst jevnt de siste årene. Hunder er mest brukt, men også hester, katter og kaniner deltar. Valget av dyr avhenger av både klient og mål for timen. Kontakten med dyret kan roe, trygge og åpne opp for samtale. For mange blir dyret en bro inn til vanskelige følelser. En slik bro kan gjøre det lettere å sette ord på ting. Hvordan et slikt møte faktisk foregår, er verdt å se nærmere på.

Dyr som medhjelpere

Innen moderne wellness får dyrs rolle stadig mer oppmerksomhet. En vanlig time kan handle om å børste, gå eller bare sitte med et dyr. Enkle, konkrete oppgaver gjør det lettere å slappe av. Terapihunder er nøye trent til å være rolige og trygge å være nær. De lærer å tåle både berøring og uro uten å bli stresset. Hesteassistert terapi bruker dessuten hestens størrelse og sanser bevisst i arbeidet. Nærheten til et så stort dyr kan kjennes sterk og grunnende. Hester merker fort spenning og reagerer ærlig på menneskers stemning. De lyver aldri og spiller aldri et spill for å please. Terapeuten bruker denne reaksjonen til å snakke om følelser og relasjoner. Slik blir hestens atferd et speil for klientens egen tilstand. Hvem som kan ha nytte av slike møter, er ganske mange.

Hvem kan ha nytte

Denne formen for terapi brukes for en lang rekke ulike utfordringer. Barn med angst eller konsentrasjonsvansker kan ha god nytte av det. Et rolig dyr kan gjøre det lettere å sitte stille og fokusere. Personer med depresjon eller ensomhet opplever ofte lettelse i møte med et dyr. Selv en kort stund med et dyr kan lyse opp en tung dag. Metoden brukes også etter traumer, krig eller vanskelige livshendelser. Der kan et dyr skape en følelse av trygghet igjen. På sykehjem gir besøk fra hund eller kanin ofte glede og økt kontakt. Mange eldre forteller gjerne historier når et dyr er til stede. Dyret krever ingenting tilbake og dømmer aldri den som sliter. Nettopp denne trygge relasjonen gjør metoden så verdifull for mange.

Slik ser forskningen ut

Flere studier peker på reelle fordeler ved dyreassistert terapi. Kontakt med dyr kan senke både puls og blodtrykk hos mange. Kroppen roer seg gjerne merkbart etter bare noen minutter. Samtidig ser forskere ofte lavere nivåer av stresshormonet kortisol etter slike møter. Denne effekten er målt i flere ulike undersøkelser. Mange rapporterer bedre humør og mindre ensomhet etter jevnlige økter. Noen opplever også at det blir lettere å åpne seg i samtale. Forskningsfeltet er likevel fortsatt relativt ungt og trenger flere store studier. Mange av studiene har dessuten ganske få deltakere. Kvaliteten varierer også mye mellom ulike undersøkelser og metoder som brukes. Likevel peker det meste i en tydelig og positiv retning.

Slik foregår en time

En time starter gjerne med at terapeut, klient og dyr blir kjent. Roen får gjerne senke seg stille i løpet av de første minuttene. Deretter kan man børste en hest, kaste en ball eller bare sitte tett sammen. Oppgavene tilpasses alltid den enkeltes behov og dagsform. Terapeuten observerer og bruker det som skjer som utgangspunkt for samtale. En reaksjon på dyret kan åpne for et helt nytt tema. Reaksjoner på dyret kan fortelle mye om egne følelser og mønstre. Slik blir timen både konkret og dypt personlig på samme tid. Alt foregår i et rolig tempo tilpasset både mennesket og dyret. Ingen blir presset til mer enn de er klare for. Dyrets velferd står alltid høyt, og økten stanses om dyret blir stresset. Slik blir møtet trygt for både den som søker hjelp og dyret.

Populært i mange land

I dag brukes dyreassistert terapi ved klinikker, skoler og sykehjem verden over. Tilbudet finnes nå i stadig flere norske og nordiske kommuner. Egne organisasjoner trener og sertifiserer dyr for slikt arbeid. Både hunden og føreren må bestå egne tester før de kan jobbe. Terapihunder besøker jevnlig både sykehus og eldreomsorg flere steder i Norden. Slike besøk settes ofte stor pris på av både ansatte og beboere. Interessen har vokst mye de siste tiårene, både blant fagfolk og publikum. Flere utdanninger tilbyr nå kurs i hvordan dyr kan brukes i behandling. Etterspørselen etter slik kompetanse ser ut til å øke videre. Samtidig minner fagfolk om at ikke alle dyr egner seg til arbeidet. Et stresset eller engstelig dyr gjør ingen noen tjeneste. Slik vokser et felt der omsorg for mennesker og dyr møtes.

Et varmt tillegg

Varme labber og et tillitsfullt blikk kan gi ro og et lite pust i hverdagen. Dyreassistert terapi er et fint tillegg, men erstatter aldri vanlig behandling. Sliter du med angst, depresjon eller ensomhet, bør du snakke med legen din. En fagperson kan vurdere om slik terapi passer inn i din situasjon. Sjekk alltid at tilbyderen har riktig kompetanse og at dyret er godt ivaretatt. Et godt tilbud setter alltid dyrets velferd like høyt som ditt behov. Selv et kort møte med et rolig dyr kan gjøre en dag lettere. Ta gjerne kontakt med fastlegen hvis du ønsker å utforske dette videre. Sammen kan dere finne ut hva som passer best for deg. Ingenting erstatter likevel samtalen med en fagperson du stoler på. Slik kan et dyr ved din side bli en fin del av veien videre.