Kunstterapi og kraften i å skape

Noen ganger sier et bilde mer enn de ordene man strever med å finne. Kunstterapi bygger på nettopp dette, og bruker maling, tegning og forming i terapi. En utdannet terapeut hjelper klienten å skape fritt og deretter forstå det som kom fram. Det handler ikke om å være flink, men om å gi indre ting et ytre uttrykk. Faget vokste fram på 1900-tallet og er i dag anerkjent i sykehus og klinikker. Det brukes blant barn, traumerammede og syke, og for alle som strever med å sette ord på ting. Selve det å skape kan virke beroligende på et urolig sinn. Forskningen er lovende, men ennå ikke entydig, og terapien ses helst som et supplement. Ved siden av faget har også en bredere bølge av kunst og velvære vokst seg stor.

Hva kunstterapi er

Ved kunstterapi bruker man skapende arbeid til å bearbeide følelser. I stedet for bare å snakke får man male, tegne eller forme leire sammen med en terapeut. Terapeuten er ikke en kunstlærer, men en fagperson som er der for å støtte. Denne tilnærmingen har fått en naturlig plass i samtaler om wellness og psykisk helse. Poenget er ikke å lage et vakkert bilde, men å gi indre ting et ytre uttrykk. For mange er det lettere å vise noe med farger og former enn å finne de riktige ordene. Det som er vondt eller forvirrende, kan bli litt mer håndterbart når det får en form. Selve det å skape noe med hendene kan i seg selv virke beroligende og samlende. Hva som faktisk skjer i en slik time, overrasker ofte dem som prøver det første gang.

Slik foregår en time

Innen wellness finnes det mange myke metoder, men kunstterapi er en egen terapiform med fagfolk. En utdannet kunstterapeut har kunnskap både om kunst og om psykologi. Nettopp denne dobbelte kompetansen skiller faget fra en vanlig kreativ hobby. Selve timen starter gjerne med at man skaper noe fritt, uten krav til ferdigheter eller resultat. Etterpå ser terapeut og klient på arbeidet sammen og snakker om det som kom fram. Bildet blir på den måten en bro mellom det indre og det som er vanskelig å si høyt. Mange kjenner en lettelse bare ved å få det ut. Det handler aldri om å vurdere kunsten, men om å forstå mennesket bak den. Selve ideen om å bruke kunst til å lege, er yngre enn man kanskje skulle tro.

Et ungt fagfelt

Som eget fag vokste kunstterapi fram rundt midten av 1900-tallet. Den britiske kunstneren Adrian Hill tok i bruk selve ordet mens han lå på sanatorium og malte seg friskere. Han la merke til hvor mye bedre medpasientene hadde det når de fikk tegne. Omtrent samtidig bygde flere i USA broer mellom kunst og psykoanalyse og la et faglig grunnlag. Faget hentet næring både fra psykiatrien og fra troen på kunstens egen lægende kraft. Slik møttes to verdener som tidligere stort sett hadde levd hver for seg. Etter hvert kom det egne utdanninger, og terapiformen fikk fotfeste i sykehus og klinikker. I dag regnes faget som anerkjent, med egne fagfolk i mange land. Hvem som egentlig har mest nytte av en slik behandling, er verdt å se nærmere på.

Hjelp for mange

Bruksområdene for kunstterapi er i dag svært mange og favner vidt. Barn som mangler ord for det de bærer på, kan ofte vise det gjennom tegning i stedet. Det de ikke klarer å fortelle, kan komme til syne i en strek eller en farge. Mennesker som har opplevd noe traumatisk, finner noen ganger en tryggere vei inn via bildet. Også ved angst, nedstemthet og store livskriser kan det å skape gi en etterlengtet utløsning. På sykehus brukes det blant pasienter med alvorlig sykdom, der ord fort kommer til kort. Også i psykisk helsevern er det blitt et nyttig verktøy. I eldreomsorgen kan farger og former vekke noe til live selv hos personer med demens. Men spørsmålet om hvor godt det egentlig virker, fortjener et ærlig svar.

Det forskningen viser

Forskningen på kunstterapi har vokst mye de siste tiårene, men bildet er sammensatt. Flere studier tyder på at det kan dempe stress, angst og nedstemthet hos mange grupper. Mange pasienter forteller dessuten selv at timene gir dem mer overskudd og indre ro. Hos pasienter med blant annet kreft eller traumer er resultatene lovende, men ikke entydige. Mye av forskningen bygger på små utvalg, og det er krevende å måle effekten presist. De fleste fagfolk ser derfor faget som et verdifullt supplement, ikke som en kur i seg selv. Brukt sammen med annen behandling kan den likevel gjøre en reell forskjell for livskvaliteten. Utenfor klinikken har dessuten en bredere bølge av kunst og velvære vokst seg stor.

Kunstterapi i dag

Med ett ben i helsevesenet og ett i den store velværebølgen står kunstterapi sterkt i dag. Registrerte kunstterapeuter jobber i klinikker, mens stadig flere maler og tegner hjemme for sin egen del. Skillet mellom behandling og ren avkobling er ikke alltid like lett å se. Fargeleggingsbøker for voksne og kreative hobbyer selges nå som ren avkobling for et travelt sinn. Stadig flere oppdager hvor godt det gjør å bruke hendene på noe annet enn skjermen. Det er likevel viktig å skille den frie hobbyen fra terapi ledet av en utdannet fagperson. Begge deler kan gjøre godt, men bare det ene er en egentlig behandling. Felles er en gammel innsikt om at det å skape noe gjør noe godt med mennesket. Slik lever tanken videre, både i terapirommet og ved kjøkkenbordet hjemme.

Å våge å skape

Den som er nysgjerrig på kunstterapi, bør oppsøke en utdannet og helst registrert kunstterapeut. Et godt sted å begynne er gjerne fastlegen, som kan veilede videre til riktig hjelp. I mange land finnes det egne foreninger som holder oversikt over godkjente terapeuter. Sliter man tungt psykisk, er det viktig å ta kontakt med helsevesenet og ikke bære alt alene. For den som bare ønsker litt mer ro, kan enkel skaperglede hjemme være verdifull i seg selv. Å tegne, male eller forme noe uten krav kan gi pusterom midt i en travel hverdag. Det fine er at man verken trenger talent eller dyrt utstyr for å komme i gang. Slik kan både faglig hjelp og egen skaperglede bli veier mot litt bedre psykisk helse.