Drømmetydning og nattens skjulte språk

Hver natt møter vi bilder som forsvinner ved daggry. Drømmetydning er forsøket på å finne mening i dem. Tradisjonen er over 3000 år gammel og kjent fra Mesopotamia, Egypt og Hellas. Mange trodde at drømmene var budskap fra gudene eller fra de døde. På 1900-tallet løftet Freud og Jung drømmene inn i psykologien. Freud så drømmen som et uttrykk for skjulte ønsker. Jung mente den bærer symboler fra dypere lag i sinnet. I dag forteller hjerneforskere at drømmer henger sammen med hukommelse og følelser. Det finnes ingen bevis for at drømmer forutsier fremtiden. Faste symbolbøker passer heller ikke for alle. Likevel kan det å tenke over drømmene gi verdifull selvinnsikt. Mange bruker en drømmedagbok for å se mønstre over tid.

Hva drømmetydning er

Mange henter hjelp til selvinnsikt fra alternativt hold, og drømmetydning er blant de mest kjente metodene. Kort fortalt handler det om å tolke drømmer for å finne mening i dem. Noen leter etter budskap om fremtiden, andre etter innsikt i egne følelser. Metoden kan være enkel, som å notere og reflektere, eller den kan bruke symbolbøker. Interessen har aldri forsvunnet, selv i en tid med mye vitenskap. Nesten alle har våknet med en drøm de ikke kan glemme. Noen drømmer er fargerike og morsomme, andre uhyggelige og dype. Slike opplevelser vekker lett nysgjerrighet og spørsmål. Mange snakker gjerne om dem med venner over frokosten. Hvorfor vi i det hele tatt drømmer, er et spørsmål som opptar både forskere og vanlige folk.

Hvorfor vi drømmer

Selv utenfor alternativt har drømmer fascinert både leger og tenkere. Vi tilbringer omtrent en tredjedel av livet i søvn. I løpet av en natt drømmer vi flere ganger, selv om vi sjelden husker det. De mest levende drømmene kommer oftest i den dype fasen kalt REM-søvn. Da er hjernen nesten like aktiv som når vi er våkne. Kroppen er derimot nesten helt lammet, slik at vi ikke spiller ut drømmen. Slik kan vi oppleve de villeste scenarier uten å skade oss. Mange glemmer det meste innen få minutter etter at de våkner. Det er derfor lurt å skrive ned det man husker. Drømmene kan også påvirkes av dagens inntrykk, stress og det vi har spist. Hvordan mennesker har forsøkt å forstå dem, går langt tilbake i tid.

Fra Egypt til Hellas

Allerede i Mesopotamia ble drømmer nedtegnet på leirtavler for over 3000 år siden. I Egypt fantes egne papyrus med lister over drømmer og deres betydning. Grekerne bygde templer der syke sov i håp om å få veiledning i drømme. Den greske forfatteren Artemidoros skrev en stor drømmebok på 100-tallet. Også i Bibelen spiller drømmer en stor rolle, som Josefs fortolkninger for farao. Drømmene ble sett som budskap fra gudene eller fra de døde. Drømmetydning var derfor både en hellig oppgave og et nyttig yrke. Slike tolkninger levde videre i århundrer. Først i moderne tid fikk de en ny, mer personlig vri. Presteskapet og vismenn fikk ofte stor makt av å kunne lese slike tegn. Det startet med en wiensk lege som kom på banen.

Freuds ønsker

Sigmund Freud utga boken «Drømmetydning» i 1899, datert 1900. Han mente at drømmer er et uttrykk for skjulte og ofte fortrengte ønsker. Det vi husker, kalte han det manifeste innholdet. Det virkelige budskapet, det latente, ligger skjult bak. Sinnet forkler ønsker gjennom bilder, så de ikke skal skremme oss. Freud kalte drømmen kongeveien til det ubevisste. Mange av ideene hans er i dag omstridt. Likevel ga han drømmer en ny og alvorlig plass i psykologien. Boken ble en av hans mest kjente og leses fortsatt av mange. Den åpnet for en ny måte å snakke om sinnet på. Pasientene hans la seg ned og fortalte om drømmene sine i timevis. Freud selv analyserte også sine egne drømmer nøye. Hans elev Carl Jung gikk snart en helt annen vei.

Jungs symboler

Carl Gustav Jung mente drømmer er mer enn skjulte ønsker. Han så dem som budskap fra det ubevisste som søker balanse. Bilder som den vise gamle, skyggen eller moren kalte han arketyper. Disse skulle komme fra et felles lag i menneskets sinn. Samtidig mente han at symboler også er helt personlige. En slange kan bety noe helt annet for deg enn for andre. Derfor var Jung skeptisk til faste drømmebøker. Han mente drømmeren selv må hjelpe til med å tolke bildene. Mange terapeuter bruker fortsatt hans tilnærming som utgangspunkt. Han la vekt på å spørre hva et bilde vekker hos akkurat deg. Slik ble drømmen et samtaleemne mellom terapeut og klient. Selv i dag henter mange kunstnere og forfattere ideer fra hans tanker. Hva hjerneforskere sier i dag, er mer jordnært.

Det forskerne ser

Hjerneforskere har lært mye om søvnen de siste tiårene. Drømmer ser ut til å hjelpe hjernen med å sortere minner og bearbeide følelser. Noen teorier sier at de øver oss på farlige situasjoner. Andre mener at de er et biprodukt av hjernens tilfeldige aktivitet. Det finnes ingen bevis for at drømmer forutsier fremtiden. Faste symbolbøker er dessuten for generelle til å passe alle. Likevel kan det å skrive ned drømmer og tenke over følelsene være nyttig. Selv om de ikke varsler noe, kan de speile det vi bærer på. Mange synes det er lærerikt å se mønstre over tid. Drømmetydning kan dermed brukes som et redskap for selvinnsikt uten å love for mye. Det viktigste er å forholde seg nysgjerrig og åpen.

Bruk drømmene dine

Nattens bilder kan være en fin måte å bli kjent med seg selv på. Hold en liten notatbok ved sengen og skriv ned drømmen med en gang. Legg særlig merke til følelsene, ikke bare bildene. Se etter bilder som gjentar seg over tid. Les symbolbøker med forsiktighet, siden betydningen er personlig. Har du ofte mareritt eller sover dårlig, bør du snakke med legen din. Vil du utforske drømmene dine videre, finnes det støtte å få. En lun og utforskende prat med en klarsynt på telefon kan åpne nye tanker. Mange liker å sette ord på drømmene sine sammen med en synsk. Husk at tolkningene dine er forslag og ikke fasiter. Ta gjerne en rolig stund om morgenen og kjenn etter hva drømmen vekket. Slik kan nattens bilder bli en kilde til ettertanke.