Å trekke ned månen og gudinnens kall

Fullmånen står høyt, og en kvinne løfter armene mot den. Å trekke ned månen er et ritual der gudinnen kalles inn i en prestinne. Ritualet er sentralt i Wicca og andre moderne grener av heksekunst. Tanken om at hekser kunne trekke månen ned fra himmelen er mye eldre. Greske og romerske forfattere skrev om slike trollkvinner for over 2000 år siden. Gerald Gardner og Doreen Valiente formet den moderne versjonen på 1950-tallet. Prestinnen holder armene opp og taler på vegne av gudinnen. Teksten hun leser, kalles «The Charge of the Goddess». Mange opplever ritualet som dypt berørende og meningsfylt. Andre ser det som et vakkert skuespill. Uansett er det et symbolsk ritual, ikke en bokstavelig handling.

Hva ritualet er

Ritualet å trekke ned månen kommer fra britisk heksekunst på 1950-tallet. Under en fullmåne står en prestinne i midten av sirkelen. Hun løfter armene mot himmelen og åpner seg for gudinnens nærvær. Gjennom vers og stillhet skal månens kraft fylle henne. Når gudinnen er til stede, taler prestinnen på hennes vegne. Dette er ikke noe man gjør hastig, men et rolig og høytidelig øyeblikk. Mange regner det som en av de aller viktigste seremoniene i Wicca. Selve navnet er et bilde, og ingen tror at månen faktisk faller ned. Det handler om å bringe gudinnens kraft nær, inn i et menneske. Slik blir hele sirkelen fylt av en stille og ærbødig stemning. Alle som deltar, forstår at de er med på noe spesielt. Hvor den dramatiske tanken kommer fra, er en lang og spennende historie.

Månens tre ansikter

Fasene følger livets kretsløp, og heksekunst bygger videre på denne tanken. Månen vokser, blir full og avtar igjen, og hver fase har sin betydning. Den nye månen står for en ny begynnelse og for ungdom. Den fulle månen står for modenhet og fylde, og den avtagende for visdom og slutt. Mange kobler dette til gudinnens tre ansikter, jomfruen, moren og den gamle. Fullmånen regnes som det aller sterkeste tidspunktet for ritualer. Nettopp da samles utøvere til en liten fest, kalt en esbat. Der deles mat, drikke, sanger og ritualer under åpen himmel. Mange utøvere mener at stemningen under en fullmåne er helt spesiell. Slike kvelder blir gjerne holdt ute, om været tillater det. Tanken om å hente ned månen er derimot mye eldre enn disse tradisjonene.

Spor i antikken

Greske og romerske forfattere skrev allerede for over 2000 år siden om trollkvinner som kunne trekke månen ned fra himmelen. Platon nevnte slike kvinner fra Thessalia i Hellas. Den romerske dikteren Vergil og flere andre skrev i samme ånd. I fortellingene var slik magi ofte skremmende og farlig. Månen skulle bli blodrød, bli borte, eller bli tvunget ned mot jorden. Det var mer en mørk legende enn en hellig seremoni. Trollkvinnene ble gjerne skildret som fryktede og mektige. Å kontrollere selve månen ble sett på som det ultimate beviset på makt. Folk i antikken kunne bli virkelig redde for slike kvinner. Først på 1900-tallet fikk ideen en helt ny og vennlig mening. Hvem som formet den moderne versjonen, er en sak for seg.

Gardner og Valiente

Gerald Gardner, som grunnla Wicca på 1950-tallet, tok ideen om å trekke ned månen inn i sitt system. Han gjorde ritualet til et sentralt innslag i seremoniene. Hans medhjelper, Doreen Valiente, skrev den kjente teksten «The Charge of the Goddess». Der taler gudinnen selv til sine tilhengere i vakre, poetiske ord. Teksten er blitt lest under ritualet i flere generasjoner. Valiente brukte eldre kilder og pyntet dem med egen poesi. Slik fikk gammel legende en ny og varm mening. Teksten er i dag kjent og elsket i hedenske miljøer verden over. Mange kan deler av den utenat. Den inneholder ord om kjærlighet, glede og mot som mange finner trøst i. Hvordan ritualet gjennomføres i dag, er verdt å se på.

Slik foregår ritualet

Sirkelen er allerede laget, og stemningen er rolig og forventningsfull. Prestinnen stiller seg i midten med armene løftet eller kryssede over brystet. En prest eller en annen utøver kneler foran henne og kaller på gudinnen. Han synger eller leser vers og ber om at månens kraft må fylle henne. Prestinnen lukker øynene, puster dypt og går inn i en stille tilstand. Så leser hun gudinnens ord, ofte fra «The Charge of the Goddess». Alle i sirkelen lytter og tar imot ordene. Mange forteller at stunden føles dypt ladet. Noen gråter, andre smiler, og mange kjenner en dyp ro. Etterpå deles gjerne mat og drikke i fellesskap. Lysene i rommet flakker, og ingen har det travelt. Hva dette egentlig er, kan tolkes på flere måter.

Tro, trance og tvil

Mange opplever at gudinnen virkelig er til stede i prestinnen. Andre ser det som et symbolsk skuespill som fremkaller en sterk indre tilstand. Psykologisk kan det forklares med fokus, rytme og forventning. Slike teknikker brukes i mange religioner og meditasjonsformer. Det finnes ingen vitenskapelig støtte for at månen kan påvirkes. Likevel kan ritualet å trekke ned månen gi ro, tilhørighet og mening. Noen utøvere gjør en liten versjon alene, med en bolle vann som speiler månen. Den som er ny, bør velge trygge og seriøse grupper. Ingen skal presses til trance eller til å bruke rusmidler. Hold alltid på dine egne grenser og ta aldri del i noe som føles ubehagelig. Et godt fellesskap respekterer alltid et nei.

Lys i mørket

Kanskje kjenner du noe ved tanken på månen som lyser i mørket. Å trekke ned månen minner oss om at vi også kan være kilder til lys og kraft. Se ritualet som en vakker symbolsk handling, ikke som en fysisk bragd. Er du nysgjerrig på de dypere spørsmålene det vekker, kan det være godt å snakke med noen. En åpen og undrende samtale med en klarsynt på telefon kan hjelpe deg å kjenne etter. Mange synes det er fint å utforske egne følelser sammen med en synsk når månen er full. Pass alltid på å bruke levende lys med aktsomhet. Ta med deg det som gir deg ro, og la resten ligge. Husk at du aldri trenger å tro noe du ikke kjenner deg komfortabel med. Du bestemmer selv hvor mye du vil la deg berøre. Slik kan en gammel legende gi lys i hverdagen.