Klarsynt medium

For meg, som så mange andre, er tanken om et klarsynt medium som forutser fremtiden fristende. Tenk om jeg bare visste hva som var min skjebne, hvis jeg fikk en eller annen avgjørende innsikt, så ville kanskje fremtiden blitt litt mindre skummel og litt mer håndterbar. Det er gjerne det usikre som er det mest skumle. Tanken om å ta et feil valg eller gå glipp av en mulighet kan nesten virke paralyserende. Jeg hadde aldri tatt skrittet fullt ut med å kontakte noen klarsynte, men hadde latt det bli med tanken. Så da muligheten for å intervjue et medium i forbindelse med en artikkel dukket opp, så hoppet jeg på den. I det minste ville jeg kanskje få litt mer innsikt i hvordan det hele fungerte.

Møtet

Nesten to år etter at min mor døde skulle jeg intervjue et klarsynt medium i forbindelse med jobben. Intervjuet gikk fint, og jeg var oppriktig interessert og nysgjerrig på dette tema. Dette var en mann som hadde brukt årevis på å studere sitt håndverk, og han hadde lang erfaring og var høyt anbefalt. Da intervjuet var over, spurte han meg om jeg ønsket en personlig lesning. Jeg takket ja til det. Jeg fortalte ham ikke noe om min bakgrunn eller min mor, og var egentlig bare åpen for hva som måtte komme. Han begynte å gi meg en lesning og fortalte meg at det var noen her som ville kontakte meg.

Sander

Det var to stykker her, fortalte han meg. En fyldig, eldre kvinne med kort krøllete hår, og sammen med henne var det en høy, eldre kvinne med smilehull. Han sa de var familie, sannsynligvis mor og datter. Min mormor, var fyldig og hadde kort krøllete hår, og min mor som døde for nesten to år siden var høy og hadde de vennligste smilehull du kan tenke deg. Litt lengre ut i lesningen fortalte han meg at hun med smilehullene hadde en melding til meg. «Fortell Sander at hun elsker ham». Jeg kjente at jeg fikk frysninger. Min fars navn var Thomas, som også var det alle andre kalte ham. Men hans mellomnavn var Aleksander og min mor var den eneste som alltid kalte ham «Sander».

Skjerfene

Dette var noe ingen andre visste om, med unntak av helt nærmeste familie. Mine foreldre hadde vært sammen i over førti år da hun døde, og min var fortsatt i sorg. De var hverandres store kjærlighet i livet, og det var vondt å se at han fortsatt slet med tung sorg. Men det var mer hun ville si. «Hun vil at Sander skal kvitte seg med skjerfene hennes. Det er på tide». Jeg fikk en varm følelse i kroppen og jeg kan ikke beskrive det annerledes enn at det kjentes som om at luften stod helt stille. «Gir dette mening for deg?» spurte han meg. «Ja, det gjør det» svarte jeg. «Det er en stund siden min mor døde nå, men pappa har ikke klart å kvitte seg med klærne hennes ennå.»

Pappa

Etter den klarsynte lesningen var over ringte jeg pappa. Jeg fortalte ham at mediumet påstod at mamma hadde kommet igjennom og sagt at hun elsket ham. «Og du har vel fortsatt ikke klart å bli kvitt klærne hennes?» spurte jeg ham. Han begynte å gråte å sa: «Faktisk, jeg har ikke fortalt deg det ennå, men jeg klarte endelig å rydde ut av skapene hennes, og donerte alt til veldedighet forrige uke.» Jeg sa at det var rart, fordi den klarsynte hadde sagt at mamma sa du kunne kvitte deg med skjerfene hennes nå. At det nå var på tide. Pappa ble stille før han sa: «Jeg beholdt kun skjerfene hennes. De henger fortsatt i skapet»

Roen

Jeg ser ingen mulighet for at mediumet kunne hatt kunnskap til dette. Siden ikke engang jeg visste det, kunne han ikke ha «tolket» det fra mitt kroppsspråk. Erfaringene man gjør seg med klarsynte kan helt klart variere. Men denne opplevelsen er absolutt noe både jeg og min far vil bære med oss lenge. Jeg kjenner en ro, som jeg ikke har følt på siden min mor døde, og av og til snakker jeg med henne som om hun kan høre meg. Om hun gjør det eller ikke, vet jeg ikke, men jeg har en sterk mistanke om at hun ikke er helt «borte». Det året gav min far julegaver til meg og min eldre søster: hvert vårt lappeteppe lagd av mammas skjerf.